SAT

Situasjon – analyse – tiltak, et kartleggings- og analyseverktøy

Når passer det å gjennomføre en SAT?

SAT-prosessen

Rollefordeling i teamet
Formulere mål og utarbeide problemstilling
Innhente data
Velge hovedområder
Analysere data
Planlegge tiltak
Skrive rapport

Vedlegg

PowerPoint-presentasjoner til opplæring og veiledning av tjenester som skal gjennomføre en SAT

Innledning

SAT står for Situasjon – analyse – tiltak og er et kartleggings- og analyseverktøy. Verktøyet ble utviklet i et samarbeid mellom Else Kristin Utne Berg, fire utekontakttjenester og KORUS Oslo i 2013, og er tatt i bruk av flere oppsøkende tjenester i bydeler i Oslo og i andre kommuner. I 2022 ble SAT-materialet revidert.

Målet med SAT er å hjelpe tjenester med å få tilstrekkelig og god informasjon om situasjonen for sin målgruppe, og rapporten kan gi et godt grunnlag for å prioritere innsatsen. Det vil være hensiktsmessig å gjennomføre en SAT dersom man har registrert endringer i et miljø eller i en målgruppe over tid, man ønsker å kartlegge et område, har observert et fenomen som man ønsker å gå i dybden på eller at man trenger å få en bedre oversikt for å prioritere og spisse sin egen innsats. Verktøyet egner seg godt for mindre tjenester, fordi det ikke er så ressurskrevende å gjennomføre.

Innhenting av data skjer blant annet gjennom møter med relevante samarbeidspartnere, målgruppen og lokalmiljøet. Denne informasjonen suppleres med data fra statistikk (gjerne innhentet fra eget dokumentasjonsverktøy), forskning, rapporter og planverk. Dataene analyseres og danner grunnlaget for en tiltaksplan. Tiltakene som foreslås skal være relatert til tjenestens mandat, ha basis i evidensinformert^[1] praksis, og de bør være på universelt, selektivt og indikativt nivå. Funnene fra situasjonsanalysen og tiltaksplanen oppsummeres i en sluttrapport.

SAT-materialet, bestående av denne manualen, en PowerPoint-presentasjon og en nettressurs, er utarbeidet slik at alle kompetansesentrene skal kunne drive opplæring i metoden. Videre er målet at tjenester i hele landet skal kunne gjennomføre SAT med veiledning fra sitt lokale KORUS.

I arbeidet med å utarbeide nytt opplæringsmateriell i SAT har vi brukt en referansegruppe bestående av fem nåværende eller tidligere feltarbeidere/utekontakter. Sitater fra disse brukes i opplæringsmateriellet. Videre har representanter fra KORUS Midt bidratt med innspill underveis i prosessen, samt deltatt i utformingen.

Når passer det å gjennomføre en SAT?

Det kan være mange gode grunner til at en tjeneste velger å gjennomføre en SAT. Det er mye arbeid som legges ned i en slik prosess, men tjenestene som har gjennomført en SAT sier at de har fått mye positivt igjen for innsatsen.

SAT er et fint verktøy, og det er realistisk å få det til. Det gir en annen type faglig tyngde, man får fakta på bordet, og får systematisert det. Det blir lettere å finne riktige tiltak. (Anna Stenersen, Utekontakten i bydel Nordstrand)

Prosessen kan:

Bidra til at målgruppen får et bedre tjenestetilbud gjennom en mer spisset innsats fra den aktuelle tjenesten.
Bidra til bedre teamarbeid ved å gjennomføre et felles prosjektarbeid der alle i teamet bidrar.
Øke kompetansen i teamet.
«Sette tjenesten på kartet».

Tidspunktet for å gjennomføre en SAT bør være når det er en konkret bekymring for målgruppen eller at man ønsker å kartlegge et fenomen, og dermed et behov i bydelen/kommunen. En SAT kan bidra til å styrke tjenesten kvalitativt og føre til en spisset og systematisk innsats. I tillegg kan det føre til at tjenesten utvikler ny og god praksis, god metodikk og gode rutiner. Tjenesten vil få oppdatert kunnskap om hva som rører seg i målgruppen, og det blir større fokus på å jobbe evidensinformert.

Samarbeidspartnere forsto bedre hvordan vi jobbet og hvilken verdi tjenesten kunne ha. (David Taylor, Utekontakten i Asker)

KORUS har også kartleggingsverktøyet HKH (Hurtig – Kartlegging – Handling, les mer om metoden på www.korus.no), og det vil være tilfeller der dette er et mer egnet verktøy å benytte. Dersom dere vurderer å gjennomføre en kartlegging, men er i tvil om hvilket verktøy dere skal bruke, kan dere drøfte dette med det lokale KORUS. Det å lede en HKH vil i utgangspunktet kreve større ressurser enn en liten tjeneste har alene.

Når bør tjenesten velge SAT:

Tjenesten ønsker å få tilstrekkelig informasjon om en spesifikk og kjent målgruppe.
Funnene vil gi grunnlag for evidensinformerte prioriterte innsatser på universelt, selektiv og indikativt nivå.
Tjenesten kan i stor grad bruke interne data for å få oversikt over målgruppen.
Tjenesten ønsker å se på egen tjenesteutøvelse overfor målgruppen.
Målgruppen er allerede godt definert og kjent.
Fenomenet er relativt snevert. Det er lite indikasjoner på at dette er noe som involverer store deler av kommunalt og annet offentlig tjenesteapparat for å kunne møtes på en bedre måte.

Når bør tjenesten velge HKH:

Fenomenet berører en relativt stor målgruppe i kommunen.
Mange tjenester og arenaer som jobber med målgruppen er berørt av problemstillingen.
Tiltaksplanen resulterer mest sannsynlig i tverrfaglig og tverretatlig innsats.
Det vil være nødvendig å samle inn data fra mange ulike aktører. Det vil si at det er et behov for forankring i og involvering fra flere tjenester.
Eventuelle tiltak vil mest sannsynlig berøre flere enheter i bydelen/kommunen, samt noen eksterne, som for eksempel politiet.

Hvordan komme i gang?

For å gjennomføre en SAT må tjenesten selv ønske å jobbe med en kartlegging. Det er også avgjørende at ledelsen støtter en kartlegging. Det å bruke tid på forankringsarbeidet i kommunal ledelse knyttet til problemstillingen er et viktig utgangspunkt for å starte opp kartleggingen.

Dersom dette er på plass, tar man kontakt med kompetansesenteret i sin region for opplæring. Der vil tjenesten få utdelt en SAT-veileder, og tjenesten og veilederen vil sammen legge opp en plan. Opplæringen består av flere møtepunkter med veileder fra KORUS, og kan legges opp ut i fra tjenestens behov i samråd med veilederen. SAT er et kartleggingsverktøy i syv trinn. For tjenester som skal gjennomføre en SAT, vil disse trinnene danne et grunnlag og fungere som et utgangspunkt i opplæringen i metoden. Vår anbefaling er at kartleggingsteamet og veileder har følgende treffpunkter:

Materialet tjenestene trenger for å gjennomføre en SAT ligger tilgjengelig på nettsiden www.korus.no. Her kan man lese om de syv trinnene, slik de er beskrevet i denne manualen. Det er også utarbeidet en PowerPoint-presentasjon som tar utgangspunkt i de syv trinnene en SAT består av. I tillegg vil alle skjemaer og annet materiale som er gjennomgått på møtene med veileder ligge tilgjengelig som vedlegg i manualen og på nett. Her finnes man også linker til noen av SAT-rapportene som er skrevet tidligere.

Lesing av andre SAT’er hjalp til for å forstå hvordan det skulle se ut og gangen i det hele. (Tore Møller, Utekontakten i Gamle Oslo)

SAT-prosessen

Videre går vi inn på de syv trinnene. Vi beskriver hva de består av og hvordan kartleggingsteamet skal gjennomføre de.

Rollefordeling i teamet
Det første som skal gjøres i SAT-prosessen er en rolleavklaring i teamet. En skal lede prosessen, en skal skrive rapporten og referater fra møtene, og resten av teamet får andre hovedansvarsområder, som for eksempel innhenting av kvantitative data. Det kan være hensiktsmessig at den som leder prosessen er teamleder, dersom det lar seg gjøre.

Alle i teamet må ha et eieforhold til SAT-en, men det er viktig med en rollefordeling. Det var nyttig å være teamleder og samtidig lede SAT-prosessen, slik at man hadde myndighet til å følge opp.

(Isabel Mühleisen Ojo, Utekontakten i Bydel Vestre Aker)

I vedlegg 1 ligger skjema for rollefordeling i teamet, og dette bør avklares og fylles ut før man går videre i prosessen.^[2]

Formulere mål og utarbeide problemstilling

Neste skritt i SAT-prosessen er å formulere mål for kartleggingen. Her fyller dere ut skjemaet i vedlegg 2: Målformulering og problemstilling.

Når dere skal fylle ut skjemaet er det flere punkter dere skal avklare. Når det er gjort fyller dere inn problemstillingen dere har utarbeidet, det overordnede målet for kartleggingen og delmålsettingene. I en kartleggingen er det ofte hensiktsmessig å ha noen delmålsettinger i tillegg til det overordnede målet.

Målgruppen for SAT’en vil sannsynligvis være den samme som målgruppen for tjenesten, men den kan med fordel spisses ytterligere. For eksempel kan målgruppen for tjenesten være ungdom mellom 13 – 18 år, mens målgruppen for SAT’en er ungdom som oppholder seg på et bestemt område på kveldstid, der det er en bekymring for omsetting av rusmidler.

Det å utarbeide en problemstilling er en viktig del av SAT-prosessen. En problemstilling formuleres gjerne som et spørsmål som kartleggingen skal belyse. Den må knyttes til oppgaver og ansvarsområder som dere selv er ansvarlige for, eller har mandat til å løse i deres tjeneste. Dersom dere allerede vet en del om hva SAT’en skal handle om, kan dere gå rett til spissing av problemstillingen. Dersom dere ikke helt vet hvilken retning dere skal, kan dere reflektere rundt og svare på følgende spørsmål før dere velger problemstilling:

Hva er vi bekymret for når det gjelder målgruppen vår?
Hva er media opptatt av?
Hva rører seg blant ungdommene/brukerne vi kjenner?
Hva rører seg blant samarbeidspartnere?
Hvordan opplever vi situasjonen?
Hva lurer vi på, hva er ukjent, hva er vi nysgjerrige på?
Hva er sentralt i arbeidet vårt nå, hva er kjernen i det?
Hvilke framtidsplaner har vi?
Hva vil gi økt verdi til arbeidet vårt, hjelpe oss til å utvikle oss og endre oss i takt med omgivelsene våre?
Hva har vi lyst til eller er vi interesserte i å fokusere på?
Hva sier dokumentasjonen vår?

Her kan det være fint å ta utgangspunkt i eget dokumentasjonsverktøy dersom man har dette, for eksempel SOMA (fagsystem for oppsøkende tjenester). Diskutér om det er opplysninger eller funn fra tjenestens egen statistikk, feltpatruljer, miljøbeskrivelser, aktiviteter, eller journaler som gir dere tips eller viser til områder eller problemstillinger som kan være interessante å utforske videre.

Eksempler på mulige problemstillinger ser dere her:

– Hva kjennetegner rusmiddelbruken blant målgruppen vi jobber med, og bør vi endre eller spisse innsatsen vår på dette området?

– Hvordan kan vi møte utfordringene rundt målgruppens bruk av syntetiske cannabinoider?

– Hva kjennetegner helsesituasjonen til målgruppen vår, og hvordan bør vi spisse vår innsats på dette området i tråd med lokale og nasjonale retningslinjer?

– Hvordan kan vi på en bedre måte inkludere brukere med minoritetsbakgrunn i tjenestetilbudet vårt?

– Hvordan kan vi forbedre samarbeidet med kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten slik at målgruppen bedre kan nyttiggjøre seg hjelp?

Dere skal også finne et tema for analysen og geografisk område, og dette skal dere bruke videre når dere jobber med innhenting av data. Eksempel på «tema for analyse» kan være «ungdom og rus», og eksempel på «geografisk område» kan være «skysstasjonen» eller «Tøyen senter».

Videre skal dere fylle inn en plan for situasjonsanalysen (vedlegg 3) med datoer for når hvilke møter skal avholdes, og når SAT’en skal være ferdigstilt.

Innhente data

Datainnsamlingen i SAT-prosessen skal bestå av både kvantitative og kvalitative data. Når man bruker to eller flere metoder for å belyse en problemstilling, kalles det metodetriangulering. Metodetriangulering brukes for å kontrollere gyldigheten (validiteten) og påliteligheten (reliabiliteten) i resultater og konklusjoner.

I vitenskapelig forskning er validitet eller gyldighet en betegnelse på hvor godt man klarer å måle det man har til hensikt å måle eller undersøke. Reliabilitet eller pålitelighet er et uttrykk for konsistens eller stabilitet.

Triangulering er å bruke minst to ulike perspektiver. Ved å kombinere forskjellige perspektiver kan man avdekke svakheter ved perspektivene hver for seg. Om de ulike perspektivene peker i ulik retning så indikerer det at perspektivene har skjevhet, mens om perspektivene peker i samme retning kan det indikere at resultatene har høy validitet.^[3]

Hvorfor metodetriangulering?^[4]

Kontroll av validitet og reliabilitet: Dersom vi sammenligner data om samme fenomen med bruk av ulike metoder og kommer frem til samme resultat, tyder det på at dataene som er innsamlet, er gyldige (validitet) og pålitelige (reliabilitet).

Tillit: Tilliten til analyseresultatene styrkes dersom det viser seg at resultatene ikke har sitt grunnlag i særskilte forhold ved metodebruken vår.

Innsikt: Ulike metoder kan føre til forskjellige analyseresultater, noe som igjen kan føre til nye tolkinger og økt innsikt. Dette kan i sin tur føre til at man utvikler nye tilnærmingsmåter til fenomenet og dypere forståelse.

Helhetlig forståelse: Metodetriangulering fører til at vi får en mer nyansert og helhetlig forståelse av de fysiske og sosiale fenomener ved at de blir undersøkt fra ulike synsvinkler.

Kvalitative data

Kvalitative data er funn som har et innhold som beskrives med ord. Intervjuer med enkeltindivider, gruppeintervjuer med målgruppen og ulike gruppemøter i forbindelse med SAT-kartleggingen, vil være gode måter å innhente kvalitative data.

Gruppeintervju er et intervju der flere personer er til stede samtidig. I et gruppeintervju følger man også en forberedt intervjuguide, men det kan være nyttig å la deltakerne snakke fritt rundt et tema dersom det oppstår en god diskusjon i gruppen. Man bør prøve å få alle deltakerne i tale slik at alle meningene kommer frem. Gruppesammensetningen må være gjennomtenkt, og bør bestå av personer som man antar vil føle seg trygge nok sammen til at de deler sine meninger med gruppen. I etterkant er det viktig å få frem nyansene i det som ble sagt i intervjuet, for det er ikke sikkert alle som ble intervjuet mente det samme. Den som leder gruppeintervjuet forholder seg nøytral til temaene som diskuteres.

Gruppemøte er et ledet møte hvor diskusjonen mellom deltakerne genererer mye informasjon på kort tid. Gruppemøtene i SAT brukes for å hente inn informasjon internt fra tjenesten som gjennomfører kartleggingen, fra profesjonelle, målgruppen og offentligheten.

– Til det interne møtet inviterer man alle i tjenesten som gjennomføre kartleggingen.

– Til det offentlige møtet inviterer man representanter fra for eksempel organisasjoner, politikere og næringsliv.

– Til det profesjonelle møtet inviterer man relevante samarbeidspartnere med tanke på problemstilling og tema for analysen.

– Til målgruppemøtet inviterer man representanter fra målgruppen i kartleggingen.

Når man innkaller til gruppemøter er det viktig at møtene benyttes på en god måte. I vedlegg 4 finner dere en guide til ledelse av møter, med gode tips til hva man bør tenke på i planleggingen og gjennomføringen av møtene som avholdes i SAT-prosessen.

Gruppemøtene legges opp på følgende måte:

Innledning i plenum: 10 min.
Presentasjon av SAT-teamet
Presentasjon av deltakerne
Orientere om SAT, bakgrunn, hva/hvordan/målsetting
Ledet gruppediskusjon (se vedlegg 5): 1,5 t.
Oppsummering i plenum: 30 min.
Avslutning i plenum: 5 min.
Takke for deltakernes fremmøte og bidrag
Kort orientere om videre fremdrift

Møtene ledes av leder for SAT, og skriveren skriver referat. Det kan være nyttig å bruke en båndopptaker slik at dere får med dere all informasjonen som kommer frem. Erfaringsmessig er det vanskelig for referenten å skrive ned all relevant informasjon underveis. Husk å spørre deltakerne om det er greit at dere tar lydopptak, og om de eventuelt samtykker til å siteres anonymt i rapporten. Opptaket slettes så fort referatet er ferdig skrevet.

Etter møtene systematiserer SAT-teamet opplysningene som kom frem på møtet. Dette gjøres ved at diskusjonen oppsummeres emnevis, jfr. spørsmålene som stilles.

Intervjuer med enkeltpersoner i egen målgruppe eller relevante samarbeidspartnere, er en god kilde for å innhente data til å belyse problemstillingen. Vi anbefaler å bruke intervju med enkeltpersoner dersom dere ser at informasjonen fra gruppemøtene er mangelfull eller sprikende, for å utfylle bildet. Bruk de samme spørsmålene som dere brukte i gruppemøtene i disse intervjuene.

Kvantitative data

Kvantitative data er funn som har et innhold som beskrives med tall. Statistikk er den typiske formen for kvantitative data, og i en SAT ville man for eksempel benytte seg av interne tall fra eget dokumentasjonsverktøy. Tall fra UngData, tall fra kommunen på antallet som mottar hjemmetjenester eller større spørreundersøkelser, er andre eksempler på tall det kan være hensiktsmessig å trekke inn for å belyse problemstillingen. Kartleggingsteamet bør ha en eller to hovedansvarlig(e) for innhenting av kvantitative data. Vedkommende bør legge frem sine funn for kartleggingsteamet i et internmøte om kvantitative data.

I forberedelsen til dette møtet kan hen spørre seg følgende spørsmål:

Hvilke data sitter vi allerede på gjennom fagsystemene våre (f.eks. SOMA) om (tema for analyse) i (geografisk område) når det gjelder omfang, alder, kjønn, spesielle geografiske områder (gjelder primært for utekontakter), eller andre relevante kjennetegn?
Hva sier innhentede eksterne kvantitative data om omfang, alder, kjønn, spesielle geografiske områder, eller andre relevante kjennetegn?
Hva sier SOMA og annen innhentet informasjon om utviklingen over tid når det gjelder (tema for analyse)?
Hva kommer fram når det gjelder konsekvensene av (tema for analyse)?
Hva bør vi gjøre for å hente inn ytterligere informasjon, evt. klargjøre spørsmål vi har nå?

Ansvarlig(e) for innhenting av kvantitative data systematiserer opplysningene ved at funnene oppsummeres emnevis, og funnene legges inn i analyseverktøyet i vedlegg 6 (se beskrivelse av analyseverktøyet i kapittelet «velge hovedområder»).

Velge hovedområder

Neste skritt i SAT-prosessen er å velge hovedområder. Disse vil fungere som overskrifter i rapporten og er førende for det videre arbeidet med analysen. Det å velge hovedområder handler om hvordan dere organiserer og systematiserer funnene. Hovedområdene er et rammeverk til å strukturere og organisere funnene, og de må naturligvis ha relevans til målsettinger og funn. Tre hovedområder vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig, men det finnes eksempler på SAT-rapporter med både to og fire hovedområder der dette fungerer godt.

Spørsmål det kan være hensiktsmessig å spørre seg i utvelgelsen av hovedområder er:

– Hvordan systematisere funnene?

– Hvordan velge det som er viktig?

– Hvordan sette funnene inn i en sammenheng og organisere det skriftlig?

– Hvordan finne en logikk, en rød tråd?

– Hvilke områder ønsker vi å se videre på?

– Hva er mest fremtredende?

For å hjelpe dere videre i dette arbeidet benytter dere skjemaet i vedlegg 6: Analyseverktøy 1 – for oppsamling av data til utvelgelse av hovedområder. Her skal dere fylle inn alle dataene dere har innhentet, og bruke fargekoder slik at det kommer frem hvor funnet er hentet fra. F.eks. kan dere skrive alle funnene fra eget dokumentasjonsverktøy med rød skrift, og alle funnene fra målgruppemøtet med grønn skrift.

Når dere nå har samlet alle dataene i ett skjema skal dere se etter hovedområdene i kartleggingen. Denne jobben starter her og fortsetter inn i neste trinn når dere skal analysere dataene.

Obs! Eksemplene i skjemaet med farget skrift må fjernes før dere fyller inn med eget datamateriale.

Analysere data

På dette tidspunktet i SAT-prosessen setter en sammen den samlede kunnskapen en har om et område. Utgangspunktet for analysen er problemstillingen, målsettingene og funnene fra datainnsamlingen. Funnene fra datainnsamlingen består av kvalitative og kvantitative data og er hentet fra interne og eksterne kilder.

I analysearbeidet kan det hende at dere oppdager at flere ulike kilder viser det samme. Dette vil øke validiteten (gyldigheten) av funnet. Noen funn samsvarer ikke, men kan bidra til å utfylle bildet og komplementere andre funn. Dette vil bidra til mer dybdeinformasjon i analysen. Dersom funn fra ulike kilder ikke samsvarer, bør dere beskrive hva grunnene til dette kan være. Eventuelt legger dere ikke så stor vekt på disse, og fokuserer heller på andre hovedområder og andre funn.

Når man skal i gang med analysen vil det være nyttig å stille seg følgende spørsmål:

Hva drar i samme retning?
Er det noen motsigelser?
Er det noe påfallende i materialet, og hvordan kan vi forstå det?

Dere har funnet rapportens hovedområder, og datamaterialet er lagt inn i analyseverktøy 1. Analysearbeidet starter når man velger hovedområdene, så trinn 4 og 5 er til dels overlappende. Det neste som skal gjøres er at funnene skal flyttes inn i vedlegg 7: Analyseverktøy 2 – oppsummering av funn knyttet til tre utvalgte hovedområder. Her er det viktig at dere beholder fargekodene slik at dere vet hvor funnet er hentet fra. Legg dataene inn under kolonnene med hovedområdene dere har valgt.

Obs! Eksemplene i skjemaet med farget skrift må fjernes før dere fyller inn med eget datamateriale.

Planlegge tiltak

Når tiltak skal planlegges er det ønskelig at tjenesten som gjennomfører SAT’en styrer mot en mer evidensinformert praksis. I planleggingen bør man ha med seg tjenestens mandat, da dette er utslagsgivende for tiltakene. Eventuelt må man vite at det er rom for å forhandle på mandatet, eller at man jobber i en tjeneste hvor det er en fleksibilitet til å tilpasse seg ut i fra målgruppens behov. Tjenesten som er ansvarlig for SAT’en, kan bare ta ansvaret for å gjennomføre tiltak som ligger til egen tjenestens mandat. I denne delen av prosessen bør derfor andre som har vært involverte i kartleggingen inviteres inn til en diskusjon om funnene og rapporten som skal skrives. Tiltaksplanen bør bestå av tiltak i egen tjeneste, samt felles tiltak med andre ansvarlige personer og/eller tjenester.

Det må være en tydelig bestilling, en tydelig forankring og en fleksibilitet og myndighet i tjenesten til å kunne følge opp tiltakene.

(Maria Ekdal Gomes, Utekontakten i Asker)

Denne delen av prosessen innebærer å fylle ut tiltaksplanen i vedlegg 7. Her skal dere fylle ut de ulike målene, hva som er tiltaket, på hvilket forebyggende nivå tiltaket befinner seg og hvem som er ansvarlig; er det tjenesten selv, andre tjenester eller er det et felles ansvar? Tiltakene som planlegges bør være basert på funnene fra datainnsamlingen og på evidens, altså «hva sier beste praksis?»

Obs! Eksemplene i skjemaet må fjernes før dere fyller inn egne tiltak.

Skrive rapport

Det siste som skal gjennomføres i en SAT er å skrive rapporten. Dette er skriverens ansvar, og det er en forutsetning at denne får satt av nok tid til å gjennomføre denne arbeidsoppgaven. Skriving av rapporten vil naturlig nok være mest tidkrevende mot slutten av SAT-prosessen, men det er viktig å understreke at jobben som skriver starter den første dagen man går i gang med en kartlegging. Det er viktig at skriveren deltar på så mye som mulig i innhentingen av data og analysen, slik at hen sitter på førstehåndsinformasjon til materialet til rapporten.

En god SAT-rapport bør ta utgangspunkt i disse kriteriene:

Bør ikke være for lang, 7-10 sider
Er mest mulig objektiv
Er organisert etter: målsetting – metode – analyse – funn – tiltak
Har et lett og forståelig språk; ikke for faglig, men heller ikke for «dagligdags»
Har konkrete tiltak for forbedret praksis
Har en presis målsetting
Sier kort hvorfor SAT-en er gjennomført
Sier kort om personer/instanser som har vært involvert
Beskriver hvilke metoder som er brukt
Viser tydelige funn
Skiller tydelig mellom fakta og meninger
Viser til samsvar mellom funn og valgte tiltak

Det vil være naturlig å bruke veilederen fra KORUS til gjennomlesning underveis i skriveprosessen. I tillegg kan det også være nyttig å få innspill fra andre i egen tjeneste slik at sluttproduktet kvalitetssikres og samsvarer med det teamet har jobbet med i SAT-prosessen.

[1] Evidensinformert er et begrep som henviser til at organisasjoner bruker forskning som allerede er tilgjengelig, testet, utprøvd og gyldiggjort. Disse funnene er deretter kombinert med erfaringen og ekspertisen i organisasjonen for å best kunne tilpasses målgruppen. (https://growfreetn.org/2018/08/03/evidence-based-and-evidence-informed-research-why-the-difference-matters/)

[2] Det er lagt opp til at skjemaene i vedleggene skal gjøres i opplæringsdagene med veileder.

[3] https://no.wikipedia.org

[4] Metodetriangulering (estudie.no)