SAT

Videre går vi inn på de syv trinnene. Vi beskriver hva de består av og hvordan kartleggingsteamet skal gjennomføre de.

Rollefordeling i teamet 

Det første som skal gjøres i SAT-prosessen er en rolleavklaring i teamet. En skal lede prosessen, en skal skrive rapporten og referater fra møtene, og resten av teamet får andre hovedansvarsområder, som for eksempel innhenting av kvantitative data. Det kan være hensiktsmessig at den som leder prosessen er teamleder, dersom det lar seg gjøre.

Alle i teamet må ha et eieforhold til SAT-en, men det er viktig med en rollefordeling. Det var nyttig å være teamleder og samtidig lede SAT-prosessen, slik at man hadde myndighet til å følge opp.

Isabel Mühleisen Ojo, Utekontakten i Bydel Vestre Aker

 

I vedlegg 1 ligger skjemaet Rollefordeling i teamet, og dette bør avklares og fylles ut før man går videre i prosessen. Det er lagt opp til at skjemaene i vedleggene skal fylles ut i opplæringsdagene med veileder.

Formulere mål og utarbeide problemstilling 

Neste skritt i SAT-prosessen er å formulere mål for kartleggingen. Her fyller dere ut skjemaet i vedlegg 2: Målformulering og problemstilling.

I skjemaet dere skal fylle ut er det flere punkter dere skal avklare. Når det er gjort fyller dere inn problemstillingen dere har utarbeidet, det overordnede målet for kartleggingen og delmålsettingene. I en kartleggingen er det ofte hensiktsmessig å ha noen delmålsettinger i tillegg til det overordnede målet.

Målgruppen for SAT’en vil sannsynligvis være den samme som målgruppen for tjenesten, men den kan med fordel spisses ytterligere. For eksempel kan målgruppen for tjenesten være ungdom mellom 13 – 18 år, mens målgruppen for SAT’en er ungdom som oppholder seg på et bestemt område på kveldstid, der det er en bekymring for omsetting av rusmidler.

Det å utarbeide en problemstilling er en viktig del av SAT-prosessen. En problemstilling formuleres gjerne som et spørsmål som kartleggingen skal belyse. Den må knyttes til oppgaver og ansvarsområder som dere selv er ansvarlige for, eller har mandat til å løse i deres tjeneste. Dersom dere allerede vet en del om hva SAT’en skal handle om, kan dere gå rett til spissing av problemstillingen. Dersom dere ikke helt vet hvilken retning dere skal, kan dere reflektere rundt og svare på følgende spørsmål før dere velger problemstilling:

• Hva er vi bekymret for når det gjelder målgruppen vår?
• Hva er media opptatt av?
• Hva rører seg blant ungdommene/brukerne vi kjenner?
• Hva rører seg blant samarbeidspartnere?
• Hvordan opplever vi situasjonen?
• Hva lurer vi på, hva er ukjent, hva er vi nysgjerrige på?
• Hva er sentralt i arbeidet vårt nå, hva er kjernen i det?
• Hvilke framtidsplaner har vi?
• Hva vil gi økt verdi til arbeidet vårt, hjelpe oss til å utvikle oss og endre oss i takt med omgivelsene våre?
• Hva har vi lyst til eller er vi interesserte i å fokusere på?
• Hva sier dokumentasjonen vår?

Her kan det være fint å ta utgangspunkt i eget dokumentasjonsverktøy dersom man har dette, for eksempel SOMA (fagsystem for oppsøkende tjenester). Diskutér om det er opplysninger eller funn fra tjenestens egen statistikk, feltpatruljer, miljøbeskrivelser, aktiviteter, eller journaler som gir dere tips eller viser til områder eller problemstillinger som kan være interessante å utforske videre.

Eksempler på mulige problemstillinger ser dere her:

• Hva kjennetegner rusmiddelbruken blant målgruppen vi jobber med, og bør vi endre eller spisse innsatsen vår på dette området?
• Hvordan kan vi møte utfordringene rundt målgruppens bruk av syntetiske cannabinoider?
• Hva kjennetegner helsesituasjonen til målgruppen vår, og hvordan bør vi spisse vår innsats på dette området i tråd med lokale og nasjonale retningslinjer?
• Hvordan kan vi på en bedre måte inkludere brukere med minoritetsbakgrunn i tjenestetilbudet vårt?
• Hvordan kan vi forbedre samarbeidet med kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten slik at målgruppen bedre kan nyttiggjøre seg hjelp?

Dere skal også finne et tema for analysen og geografisk område, og dette skal dere bruke videre når dere jobber med innhenting av data. Eksempel på «tema for analyse» kan være «ungdom og rus», og eksempel på «geografisk område» kan være «skysstasjonen» eller «Tøyen senter».

Videre skal dere lage en tidsplan for situasjonsanalysen (vedlegg 3) med datoer for når hvilke møter skal avholdes, og med sluttdato for SAT-rapporten.

Innhente data

I en SAT skal man benytte metodetriangulering, som innebærer en kombinasjon av data fra ulike kilder. Datainnsamlingen i SAT-prosessen skal bestå av både kvantitative og kvalitative data, og de skal innhentes fra interne og eksterne kilder.

Kvalitative data

Kvalitative data er funn som har et innhold som beskrives med ord. Intervjuer med enkeltindivider, gruppemøter med målgruppen og ulike samarbeidspartnere i forbindelse med SAT-kartleggingen, vil være gode måter å innhente kvalitative data.

Gruppemøte er et ledet møte hvor diskusjonen mellom deltakerne genererer mye informasjon på kort tid. Gruppemøtene i SAT brukes for å hente inn informasjon internt fra tjenesten som gjennomfører kartleggingen, fra samarbeidspartnere, målgruppen og offentligheten gjennom et åpent møte. I et gruppemøte leder man diskusjonen gjennom forberedte tema eller spørsmål, men det kan være nyttig å la deltakerne snakke fritt rundt et tema dersom det oppstår en god diskusjon i gruppen. Man bør prøve å få alle deltakerne i tale slik at alle meningene kommer frem. Gruppesammensetningen må være gjennomtenkt, og bør bestå av personer som man antar vil føle seg trygge nok sammen til at de deler sine meninger med gruppen. I etterkant er det viktig å få frem nyansene i det som ble sagt i intervjuet, for det er ikke sikkert alle som ble intervjuet mente det samme. Den som leder gruppeintervjuet forholder seg nøytral til temaene som diskuteres.

• Til det interne møtet inviterer man alle i tjenesten som gjennomføre kartleggingen.
• Til åpent møte inviterer man representanter fra for eksempel organisasjoner, politikere og næringsliv.
• Til møtet med samarbeidspartnere inviterer man relevante samarbeidspartnere med tanke på problemstilling og tema for analysen.
• Til målgruppemøtet inviterer man representanter fra målgruppen til kartleggingen.

Når man innkaller til gruppemøter er det viktig at møtene benyttes på en god måte. I vedlegg 4 finner dere en guide til ledelse av møter, med gode tips til hva man bør tenke på i planleggingen og gjennomføringen av møtene som avholdes i SAT-prosessen.

Gruppemøtene legges opp på følgende måte:

• Innledning i plenum: 10 min.
  a) Presentasjon av SAT-teamet
  b) Presentasjon av deltakerne
  c) Orientere om SAT, bakgrunn, hva/hvordan/målsetting
• Ledet gruppediskusjon (se vedlegg 5): 1,5 t.
• Oppsummering i plenum: 30 min.
• Avslutning i plenum: 5 min.
  a) Takke for deltakernes fremmøte og bidrag
  b) Kort orientere om videre fremdrift

Møtene ledes av leder for SAT, og skriveren skriver referat. Etter møtene systematiserer SAT-teamet opplysningene som kom frem på møtet. Dette gjøres ved at diskusjonen oppsummeres emnevis, jfr. spørsmålene som stilles.

Intervjuer med enkeltpersoner i egen målgruppe eller relevante samarbeidspartnere, er en god kilde for å innhente data til å belyse problemstillingen. Vi anbefaler å bruke intervju med enkeltpersoner dersom dere ser at informasjonen fra gruppemøtene er mangelfull eller sprikende, for å utfylle bildet. Bruk de samme spørsmålene som dere brukte i gruppemøtene i disse intervjuene.

 

Kvantitative data 

Kvantitative data er funn som har et innhold som beskrives med tall. Statistikk er den typiske formen for kvantitative data, og i en SAT ville man for eksempel benytte seg av interne tall fra eget dokumentasjonsverktøy. Tall fra UngData, tall fra kommunen på antallet som mottar ulike tjenester eller større spørreundersøkelser, er andre eksempler på tall det kan være hensiktsmessig å trekke inn for å belyse problemstillingen. Kartleggingsteamet bør ha en eller to hovedansvarlig(e) for innhenting av kvantitative data. Vedkommende bør legge frem sine funn for kartleggingsteamet i et internmøte om kvantitative data.

I forberedelsen til dette møtet kan hen spørre seg følgende spørsmål:

• Hvilke data sitter vi allerede på gjennom fagsystemene våre (f.eks. SOMA) om (tema for analyse) i (geografisk område) når det gjelder omfang, alder, kjønn, spesielle geografiske områder (gjelder primært for utekontakter), eller andre relevante kjennetegn?
• Hva sier innhentede eksterne kvantitative data om omfang, alder, kjønn, spesielle geografiske områder, eller andre relevante kjennetegn?
• Hva sier SOMA og annen innhentet informasjon om utviklingen over tid når det gjelder (tema for analyse)?
• Hva kommer fram når det gjelder konsekvensene av (tema for analyse)?
• Hva bør vi gjøre for å hente inn ytterligere informasjon, evt. klargjøre spørsmål vi har nå?

Ansvarlig(e) for innhenting av kvantitative data systematiserer opplysningene ved at funnene oppsummeres emnevis, og funnene legges inn i analyseverktøyet i vedlegg 6 (se beskrivelse av analyseverktøyet i kapittelet «velge hovedområder»).

Metodetriangulering

Når man bruker to eller flere metoder for å belyse en problemstilling, kalles det metodetriangulering. Metodetriangulering brukes for å kontrollere gyldigheten og påliteligheten i resultater og konklusjoner.

I vitenskapelig forskning er gyldighet (validitet) en betegnelse på hvor godt man klarer å måle det man har til hensikt å måle eller undersøke. Pålitelighet (reliabilitet) er et uttrykk for konsistens eller stabilitet.

Triangulering er å bruke minst to ulike perspektiver. Ved å kombinere forskjellige perspektiver kan man avdekke svakheter ved perspektivene hver for seg. Om de ulike perspektivene peker i ulik retning så indikerer det at perspektivene har skjevhet, mens om perspektivene peker i samme retning kan det indikere at resultatene har høy gyldighet.

Wikipedia

Hvorfor metodetriangulering?

Kontroll av gyldighet og pålitelighet: Dersom vi sammenligner data om samme fenomen med bruk av ulike metoder og kommer frem til samme resultat, tyder det på at dataene som er innsamlet, er gyldige og pålitelige.

Tillit: Tilliten til analyseresultatene styrkes dersom det viser seg at resultatene ikke har sitt grunnlag i særskilte forhold ved metodebruken vår.

Innsikt: Ulike metoder kan føre til forskjellige analyseresultater, noe som igjen kan føre til nye tolkinger og økt innsikt. Dette kan i sin tur føre til at man utvikler nye tilnærmingsmåter til fenomenet og dypere forståelse.

Helhetlig forståelse: Metodetriangulering fører til at vi får en mer nyansert og helhetlig forståelse av de fysiske og sosiale fenomener ved at de blir undersøkt fra ulike synsvinkler.

Metodetriangulering (estudie.no)

Velge hovedområder

Neste skritt i SAT-prosessen er å velge hovedområder. Disse vil fungere som overskrifter i rapporten og er førende for det videre arbeidet med analysen. Det å velge hovedområder handler om hvordan dere organiserer og systematiserer funnene. Hovedområdene er et rammeverk for å strukturere og organisere funnene, og de må naturligvis ha relevans til målsettinger og funn. Tre hovedområder vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig, men det finnes eksempler på SAT-rapporter med både to og fire hovedområder der dette fungerer godt.

Spørsmål som kan stilles i utvelgelsen av hovedområder er:

• Hvordan systematisere funnene?
• Hvordan velge det som er viktig?
• Hvordan sette funnene inn i en sammenheng og organisere det skriftlig?
• Hvordan finne en logikk, en rød tråd?
• Hvilke områder ønsker vi å se videre på?
• Hva er mest fremtredende?

For å hjelpe dere videre i dette arbeidet benytter dere skjemaet i vedlegg 6: Analyseverktøy 1 – for oppsamling av data til utvelgelse av hovedområder. Eksemplene i skjemaet er hentet fra Bydel Gamle Oslos SAT-rapport Hvor skal vi ellers være (2015). Her skal dere fylle inn alle dataene dere har innhentet, og bruke fargekoder slik at det kommer frem hvor funnet er hentet fra. F.eks. kan dere skrive alle funnene fra eget dokumentasjonsverktøy med rød skrift, og alle funnene fra målgruppemøtet med grønn skrift. Spørsmålene i kolonnen til venstre skal samsvare med spørsmålene fra gruppemøtene, så dersom disse fraviker fra malen må de endres i skjemaet.

Når dere nå har samlet alle dataene i ett skjema skal dere begynne å se etter hovedområdene i kartleggingen. Denne jobben starter her og fortsetter inn i neste trinn når dere skal analysere dataene.

Obs! Eksemplene i skjemaet med farget skrift må fjernes før dere fyller inn med eget datamateriale.

Planlegge tiltak

Når tiltak skal planlegges er det ønskelig at tjenesten som gjennomfører SAT’en styrer mot en mer kunnskapsbasert praksis. Dette innebærer en kombinasjon av forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap slik modellen under illustrerer.

Modell for kunnskapsbasert praksis, Nortvedt 2007

I planleggingen bør man ha med seg tjenestens mandat, da dette er utslagsgivende for tiltakene. Eventuelt må man vite at det er rom for å forhandle på mandatet, eller at man jobber i en tjeneste hvor det er en fleksibilitet til å tilpasse seg ut i fra målgruppens behov. Tjenesten som er ansvarlig for SAT’en, kan bare ta ansvaret for å gjennomføre tiltak som ligger til egen tjenestens mandat. I denne delen av prosessen bør derfor andre som har vært involverte i kartleggingen inviteres inn til en diskusjon om funnene og rapporten som skal skrives. Tiltaksplanen bør bestå av tiltak i egen tjeneste, samt felles tiltak med andre ansvarlige personer og/eller tjenester. Tiltakene som planlegges bør være basert på funnene fra datainnsamlingen.

Det må være en tydelig bestilling, en tydelig forankring og en fleksibilitet og myndighet i tjenesten til å kunne følge opp tiltakene.

Maria Ekdal Gomes, Utekontakten i Asker

Denne delen av prosessen innebærer å fylle ut tiltaksplanen i vedlegg 8. Her skal dere fylle ut de ulike målene, hva som er tiltaket, på hvilket forebyggende nivå tiltaket befinner seg og hvem som er ansvarlig; er det tjenesten selv, andre tjenester eller er det et felles ansvar? Fyll også ut oppstart og varighet av tiltaket, samt når det skal evalueres.

Obs! Eksemplene i skjemaet må fjernes før dere fyller inn egne tiltak.

Skrive rapport

Det siste som skal gjennomføres i en SAT er å skrive rapporten. Dette er skriverens ansvar, og det er en forutsetning at denne får satt av nok tid til å gjennomføre denne arbeidsoppgaven. Skriving av rapporten vil naturlig nok være mest tidkrevende mot slutten av SAT-prosessen, men det er viktig å understreke at jobben som skriver starter den første dagen man går i gang med en kartlegging. Det er viktig at skriveren deltar på så mye som mulig i innhentingen av data og analysen, slik at hen sitter på førstehåndsinformasjon til rapportens materiale.

En god SAT-rapport bør ta utgangspunkt i disse kriteriene:

• Bør ikke være for lang, 7-10 sider
• Er mest mulig objektiv
• Samsvarer med SAT-prosessens syv trinn
• Har et lett og forståelig språk – ikke for akademisk, men heller ikke for dagligdags»
• Har konkrete tiltak for en forbedret praksis
• Har en presis problemstilling
• Bruker gjerne sitater fra gruppemøter og intervjuer
• Sier kort hvorfor SAT-en er gjennomført
• Nevner personer/instanser som har vært involvert
• Beskriver hvilke metoder som er brukt
• Viser tydelige funn
• Skiller tydelig mellom fakta og meninger
• Viser til samsvar mellom funn og valgte tiltak

En SAT-rapport er kort, men informativ, logisk og praktisk!​

Monica Hoen Island, KORUS Oslo

Det vil være naturlig å bruke veilederen fra KORUS til gjennomlesning underveis i skriveprosessen. I tillegg kan det også være nyttig å få innspill fra andre i egen tjeneste slik at sluttproduktet kvalitetssikres og samsvarer med det teamet har jobbet med i SAT-prosessen.