Overdoseforebygging i Trondheim kommune

Håndtering av pandemien – hva kan andre kommuner lære?

Skrevet av Katrin Øien og Renate K. Vesterbekkmo, rådgivere KORUS Midt

I 2021 kom tallene for narkotikarelaterte dødsfall i 2020 med dystre fakta om en økning nasjonalt siden 2019. Hele 324 personer hadde mistet livet. Områder som Oslo, Viken, Vestlandet og Rogaland hadde en økning. Trøndelag hadde derimot en nedgang, og i Trondheim kommune så de ingen økning i antallet dødsfall, men også der en nedgang.

Helsedirektoratet ga derfor KORUS Midt et oppdrag om å skrive en todelt erfaringsrapport om overdoseforebygging i Trondheim kommune, en generell del om kommunens innsats, og en relatert spesifikt til håndtering av Covid-19 blant personer som bruker rusmidler.

Overdoseforebygging

Helse- og overdoseteamet (HODT) i Trondheim spiller en sentral rolle i det overdoseforebyggende arbeidet i kommunen. De deler ut brukerutstyr, har sårstell og andre mindre somatiske oppfølginger i deres helsestasjon. De deler ut nalokson nesespray, har opplæringer i førstehjelp, og kan rykke ut ved overdoser da de har nødnettradio og får beskjed om overdoser i sanntid innenfor arbeidstid. De kan møte personer som har hatt overdose på sykehus eller ta kontakt i ettertid hvis personen ønsker det (får da tilbud av somatisk avdeling om dette). De går faste runder oppsøkende i byen og har tett kontakt med personer som ruser seg og oppholder seg i bybildet. HODT er ikke en vedtaksbasert tjeneste, og kan dermed gjøre det som det er behov for, som å følge personer til andre tjenester (lege, NAV osv.), eller andre praktiske oppgaver. HODT har også mulighet til å legge inn personer på kommunens akuttilbud for rusavhengige, Utsikten, hvor man kan få opphold i opptil 14 dager ved behov. Utsikten har tre plasser.

I tillegg til HODT er det en rekke andre tjenester i kommunen, som aktivitetssenter, Uteteam (ambulerende tjeneste som gir bistand i bolig), boliger (med og uten personal), Mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter), og lavterskeltilbud om arbeid som jobber mer eller mindre direkte med blant annet overdoseforebygging. Det overdoseforebyggende arbeidet går i hovedsak på samtaler om tryggere rusmiddelbruk, sørge for tilgjengelighet av nalokson nesespray og å bistå med hjelp med å dekke øvrige behov. Også mat er godt tilgjengelig i Trondheim, både som kommunen selv serverer eller deler ut, og av frivillige/ideelle aktører som Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon. Fengsel og TSB i regionen har hatt overdoseforebygging på agendaen via pasientsikkerhetsprogrammet og deler ut nalokson til relevante som løslates/utskrives.

Kort oppsummert kan man beskrive det overdoseforebyggende arbeidet slik:

– Generell forebygging: tilgang på mat, sørge for helsetjenester, tilgang på bolig, tilgjengelige tjenester, gode relasjoner mellom målgruppa og hjelpeapparatet

– Spesifikk forebygging: samtaler med overdoseforebygging som tema, utdeling av overdosekort, brukerutstyr, LAR-medisiner, HLR-opplæring, tiltak i rusklinikker og fengsel ved utskrivelse/løslatelse

– Direkte handling: HODT kan rykke ut sammen med ambulanse, nalokson nesespray, HLR

– Oppfølging: innleggelse somatisk avdeling, innleggelse rusakutt/intermediær avdeling, opphold på Utsikten, kontakt med aktuelt hjelpeapparat for øvrig (bolig, HV-kontor el.l.), eventuell kontakt med og/eller oppfølging av pårørende

Det er viktig å presisere at det ikke er gjort noen evaluering av hvor gode eller optimale hver enkelt komponent er. For eksempel fant vi at det er god tilgang på mat, men vi vet ikke hvor godt kjent dette er blant alle som er aktuelle for å benytte seg av tilbudene, og vi vet heller ikke om maten som serveres er den optimale for å fremme helse (selv om mange tilbud etterstreber dette).

Oppsummert har Trondheim kommune, i samarbeid med frivillige/ideelle organisasjoner, mange mer eller mindre målrettede tiltak som nok bidrar til få overdosedødsfall i kommunen.

Håndtering av pandemien

Da pandemien var et faktum og de strenge tiltakene ble iverksatt i mars 2020 var lavterskeltjenestene i Trondheim kommune raskt ute med å tilpasse tjenestene sine for å bistå målgruppene sine. Det ble satt opp telefonlister til de personene de ulike tjenestene hadde i sin portefølje, og disse ble oppringt og deres behov kartlagt. De gikk også gjennom journalsystemet og egen kjennskap og lagde oversikt over hvilke rusmidler ulike personer brukte, slik at man fra et medisinsk ståsted kunne tilby alternativer ved behov.

Både personer som bruker rusmidler og deres pårørende var ifølge Korona og rus-undersøkelsen veldig bekymret for smitte og sykdom hos sine nærmeste, og tjenestene i Trøndelag rapporterte mer trykk på og behov for samtaler og oppfølging for å ivareta psykisk helse.

HODT sto i spissen for mye av dette arbeidet. De startet med utkjøring av mat og medisiner (inkl LAR-medikamenter), samt brukerutstyr og sørget for Nalokson til de som trengte det. De tilbydde etter hvert også testing og vaksinering utenfor det ordinære systemet hos kommunen. Dersom noen hadde behov for isolasjon eller karantene sørget de for at disse hadde det de trengte for å kunne gjennomføre dette. De ga også informasjon om smitteverntiltak og hygienetiltak.

Flere som brukte opiater, men ikke var i LAR, fikk rask oppstart på LAR-medisiner dersom de ønsket dette, noe mange gjorde. Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen var godt her.

Mange av lavterskeltjenestene og -tiltakene tilpasset seg så godt de kunne for å kunne fortsette å gi tilbud. De forsøkte å holde så åpent som de kunne, og flyttet mye av sin virksomhet utendørs.

Flere av de frivillige/ideelle organisasjonene gjorde også nye grep for å nå målgruppene med sine tilbud. Særlig utdeling av matposer var viktig når man ikke kunne opprettholde kafètilbud med matservering. Vår Frue kirke kunne ikke ha like mange inne i kirka som tidligere og tilpasset seg med bålpanne og matservering utenfor.

Erfaringene fra jobben som ble gjort i Trondheim sier noe om hva som kan være hensiktsmessige tiltak ved nye pandemier eller samfunnsomgripende kriser:

  • Hjelp til å holde seg isolert
  • Tilgang på mat, medisiner, Nalokson nesespray og brukerutstyr
  • Informasjon om smitteverntiltak og hygiene
  • Oppfølging/samtaler – særlig knyttet til bekymringer
  • Testing og vaksinering utenfor det ordinære kommunale systemet
  • Sørge for fleksible tjenester og godt samarbeid på tvers av kommune og spesialisthelsetjeneste

Oppsummering

Trondheim kommune har lenge jobbet godt med overdoseforebygging, og både kommunale tjenester og frivillige/ideelle organisasjoner i kommunen har mange tjenester og tiltak som er med på å forebygge overdoser, både direkte og indirekte. I tillegg har kommunen lenge hatt gode tiltak for å følge opp overlevde overdoser. Under pandemien jobbet både de kommunale tjenestene og de frivillige/ideelle organisasjonene så godt de kunne innenfor de gjeldende rammeverkene for å kunne fortsette å gi sine tilbud og hjelpe målgruppen med å ivareta seg selv og få dekket sine behov.

Renate K. Vesterbekkmo
KORUS Midt

Katrin Øyen
KORUS Midt