Oppsøkende arbeid i ferietider
Av Bjørnar Bergengen, spesialkonsulent KORUS Oslo
En sikkert tegn på at sommeren har kommet til Oslo er et innrykk av personer til Oslos rusmiljøer som er bosatt i andre kommuner. Dette skaper ekstra utfordringer for byens hjelpetilbud. Blant de første som møter de sommertilreisende er Uteseksjonen i Oslo kommune. For å lære mer om hvordan de forbereder seg på sommeren, har vi intervjuet teamleder Stine Sundsbø Hollerud og miljøterapeut Cathrine Sundal Jacobsen fra Uteseksjonen.
Jeg veit dere jobber litt annerledes om sommeren enn ellers i året. Kunne dere fortelle litt om hvordan dere jobber på sommeren?
Stine: Hovedmandatet vårt er det oppsøkende arbeidet, men vi gjør også mye annet i tillegg. På sommeren legger vi mye av det andre til side og fokuserer først og fremst på det oppsøkende arbeidet og oppfølgingen av de vi møter ute på gata som vi mener har særlig behov for dette.
Kathrine: For å komme i kontakt med de vi skal hjelpe er vi nødt til å bevege oss rundt om i byen avhengig hvor de utsatte miljøene oppholder seg. Vi arbeider grundig for å finne ut hvor disse miljøene er, så en viktig del av jobben vår er å undersøke om det etableres rusmiljø i nye områder eller om brukergruppene oppholder seg der de er til vanlig.
Er det store endringer og bevegelser i de åpne rusmiljøene i Oslo?
Stine: I omfang og størrelse er disse miljøene ganske uendra, men i løpet av de siste årene pandemien har de gradvis beveget seg østover i byen. Mer bort fra sentrum, bort fra Skippergata og Karl Johan og østover.
Kathrine: Ofte beveger miljøene seg litt fram og tilbake. Noen trekker til nye områder, men så gjøres det ulike tiltak fra bydelene som gjør at de beveger seg tilbake igjen. Noe av grunnen til denne bevegelsen tror vi er fordi de ønsker å være mer skjerma enn de er for eksempel i Storgata.
Stine: På vinteren så er det flere folk i parkeringshusene innendørs, mens på sommeren er folk mer utendørs. En grunn til at folk fra andre kommuner reiser inn til rusmiljøene i Oslo om sommeren kan være at det rett og slett er enklere å være i byen da på grunn av været. Et viktig tilbud vi har for å møte dette er hjemreiseordningen.
Vi tenker at når man er i en fremmed by uten et rusfritt nettverk, borte fra hjelpeapparatet en kjenner og uten et sted å bo, så øker faren for å havne i situasjoner med økt risiko for både overdoser og andre ting som kan være farlige. Derfor er vi veldig på med å undersøke om folk ønsker seg tilbake til hjemkommunen og hjelpe dem med dette. Ikke minst hjelper vi til med å koble på den støtten og hjelpen de måtte ønske seg i hjemkommunen sin.
Hvordan jobber dere for å forebygge overdoser?
Kathrine: Det er hjemreiseordningen da som Stine fortalte om fordi det er viktig å gi folk trygge rammer for livene deres. Ellers er det nalokson nesespray og dialogen rundt når vi deler ut nalokson.
Stine: Så driver vi opplæring i kameratredning og gir informasjon om tryggere bruk av rusmidler.
Kathrine: Ikke innta rusmidler aleine. Røyke i stedet for å injisere. Dele opp doser.
Stine: Rett og slett at vi sjekker ved tidlig tegn på overdose. At vi tar kontakt ved tidlig tegn på det som kan være en overdose.
Kathrine: Så tenker jeg egentlig at den viktigste tingen vi gjør for å forebygge overdoser er å bli kjent med brukerne. Situasjonen der vi skaper relasjoner og forsøker å opprette kontakt med et hjelpeapparat slik at de primære behovene kan bli dekket. Slik som at de har et sted å bo, og at de får i seg mat.
Stine: Oppstår det en situasjon der noen begynner å vise tegn på at de kanskje har tatt for mye av et eller annet blir vi værende der for å sjekke hvordan det går.
Hvordan blir dere møtt av miljøet?
Kathrine: Stort sett veldig bra. Jeg tror Uteseksjonen har et godt rykte rundt om i rusmiljøene i Oslo.
Stine: I hvert fall i de miljøene som man kanskje først tenker på når det gjelder overdoseforebyggende arbeid da. Med overdoser tenker vi jo ofte liksom de som bruker heroin og benzopreparater og den type ting. I de miljøene vi jobber hvor dette er mest utbredt så møtes vi som regel med folk som har høy tillit til oss.
Hvilke forventninger har dere til sommeren?
Stine: Vi forventer mer rus utendørs. Mer rus på de offentlige arenaene. Flere folk i parken. Mer bruk av alkohol. Vi snakker ofte om heroin og benzodiazepiner mens bruken av alkohol blir underkommunisert. Mer alkohol øker konfliktnivået og risikoen for voldsepisoder, og blandingen av alkohol og illegale rusmidler kan skape farlige situasjoner.
Kathrine: Jeg er helt enig. Vi er vant til å snakke om heroinoverdoser, men blanding av alkohol, piller og andre rusmidler er også skummel. Vi ser at det er mange som havner på sykehus fordi de ruser seg kraftig på andre ting enn heroin. I det siste har det for eksempel vært en del GHB-overdoser.
Stine: Varme dager gjør det også farligere å bruke mye rusmidler. Jeg tenker at det er et godt lavterskeltiltak å bidra til at folk i rusmiljøene tar godt vare på hverandre. Det er de som ser hverandre mest, og har størst mulighet for å avverge farlige situasjoner for eksempel ved å ha en lav terskel for å lure på om han sover litt for tungt eller kan ha blitt for varm.
Kathrine: På Uteseksjonen trener vi førstehjelp ukentlig. Vi har også mye fokus på å ikke blir nedkjølt om vinteren eller overoppheta om sommeren. Dette er kunnskap vi tar med oss ut til rusmiljøene.
Stine: Og ikke minst å sikre at folk har de tingene i livet som gjør at de har det greit. Vi er jo der, men livet skal jo helst leves andre steder enn der vi er. Det er en kjempeviktig jobb å koble på andre tjenester.
Stine Sundsbø Hollerud og Cathrine Sundal Jacobsen