Ny rapport om brukernes erfaringer med LAR

Organisasjonen ProLAR Nett gjennomførte i år en brukerundersøkelse blant 861 brukere i LAR. Hensikten var å få mer kunnskap om hvordan brukere opplever LAR-behandlingen de får og i hvilken grad de medvirker i egen behandling.

Fra tidligere har kunnskap om brukertilfredsheten i LAR hovedsakelig stammet fra en årlig nasjonal statusundersøkelse utført av Seraf (Senter for rus- og avhengighetsforskning) og diverse forskning.

ProLAR Nett mente likevel det var viktig å supplere denne kunnskapen med en undersøkelse som i større grad tok for seg brukernes egne erfaringer og opplevelser knyttet til ulike sider av LAR-behandlingen.

Rundt 8000 personer mottar LAR-behandling, og de fleste som deltok i undersøkelsen hadde vært i LAR i mer enn 8 år. ProLAR Nett forteller at det er stor variasjon i svarene, men at det likevel er noen trender som utpeker seg. Særlig svarene som omhandler nivået av tillit til fastlege, behandler og LAR-lege, trekkes frem som spesielt bekymringsfulle.

43% av brukerne rapporterte at de ikke hadde tillit til sin LAR-behandler, og 43% svarte at de ikke hadde tillit til at LAR-legen ønsker det beste for dem. Over halvparten svarte også at de ikke følte at LAR-legen var tilgjengelig for dem og at de ikke følte at deres behov og stemme som pasient ble hørt.

58% av brukerne svarte at de har et godt forhold til fastlegen sin, men kun 20% svarte det samme om forholdet til LAR-legen sin. Rundt 40% av brukerne rapporterte at de hadde dårlig eller meget dårlig fysisk helse og en tilsvarende andel rapporterte det samme om sin psykiske helse.

På spørsmålet «hvor fornøyd er du med LAR-tilbudet du får – på en skala fra 1-10?», ble gjennomsnittet 4,5. Fire av ti brukere ga en score mellom 0 og 3.

Resultatene av brukerundersøkelsen bekrefter langt på vei funn fra forskningen. I en ny bok om LAR-behandling av forskeren Alexandra Bartoszko (VID), kommer det frem at rusavhengige føler på en grunnleggende mistillit fra helsepersonell og ikke involveres i egen behandlingsprosess.

På spørsmålet ‘i hvilken grad medvirker du i egen behandling – på en skala fra 1-10, ble gjennomsnittet 4.8, og nesten 4 av 10 ga en score mellom 0 og 3. Til utsagnet «LAR bestemmer i alt for stor grad over mitt liv» oppga 67% av brukerne å ‘svært eller nokså enig’, og nesten 7 av 10 svarte at de var ‘svært eller nokså enig’ i utsagnet «jeg føler meg maktesløs overfor LAR-systemet».

På spørsmål om urinprøver, kom dem frem at 2/3 føler seg tvunget/presset til det og at de fleste sliter med å se verdien i urinprøver som tiltak i LAR.

Hele 4 av 10 brukere svarte at de ønsker å slutte med LAR-behandling, og de fleste oppga ‘LAR er et rigid system’ som viktigste årsak, mens andre oppga vansker med bivirkninger og henteordninger som mest tungtveiende.

I rapporten peker ProLAR Nett på at retten til medbestemmelse er lovpålagt og siterer Helsedirektoratet; «Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke.»

ProLAR Nett har laget en liste over punkter hvor de mener det er forbedringspotensiale, og håper at dette tas med i utarbeidelsen av de nye nasjonale retningslinjene som revideres i disse dager.

• Pasienter i LAR må lyttes til, og gis reell medvirkning i egen LAR behandling.
• Brukermedvirkning på individnivå, samt brukermedvirkning i utforming og utførelse av tilbudet som blir gitt LAR-pasienter må implementeres og nyttiggjøres bedre.
• Mistillit og avmakt gjelder mange LAR-brukere, men antagelig i like stor grad behandler og lege. Denne problematikken må settes på dagsorden og jobbes systematisk med.
• Utover den medikamentelle behandlingen i LAR må det inn en bredere helhetlig tilnærming for å bedre pasientens generelle fysiske og psykiske helse.
• Holdninger til LAR pasienter som gruppe må settes på dagsorden.
• Pasienter i LAR må få direkte kontakt med LAR-lege i langt større grad enn i dag.
• Medikamenttilbudet i LAR må bli bredere.
• Morfintabletter, metadontabletter og levometadon må gjøres tilgjengelig for LAR brukere i alle fylker.
• Benzodiazepiner må være tilgjengelig for pasienter i LAR som trenger det.
• Urinprøver må brukes i mye mindre grad enn i dag. Stabile pasienter som har vært lenge i LAR må slippe urinprøver.