HKH (HURTIG KARTLEGGING OG HANDLING)
Hva er HKH?
Metoden «Hurtig kartlegging og handling» (HKH) skal bidra til en bedre praksis innen rusfeltet i kommunene. Målet er et bedre tjenestetilbud til brukerne. En styrking av det som fungerer godt, samt utvikling av helt nye tiltak, er det en ønsker å oppnå.
Kartleggingen skal ideelt foregå innenfor en periode på seks til åtte måneder. En HKH-prosess tar i bruk både kvalitative metoder som for eksempel observasjon, fokusgrupper og intervjuer, og mer kvantitative metoder som spørreundersøkelser. Ved hjelp av en slik metodetriangulering skal enhetene oppnå helhetlig forståelse, som gjør det mulig å utarbeide en handlingsplan.
I løpet av de siste femten årene har mer enn 50 kartlegginger vært gjennomført i Norge ved hjelp av HKH-metoden. Det er særlig utekontaktene som har sett nytten i å anvende verktøyet. De har brukt metoden til å oppnå større forståelse for lokale utfordringer, som for eksempel prostitusjon og kriminalitet, og til å avdekke rusvanene i ulike ungdomsmiljøer.
Hvorfor benytte HKH?
Til hvert prosjekt følger en egen sluttrapport – med en konkret handlingsdel som kommunene skal sette ut i praksis. Handlingsdelen i sluttrapporten omhandler ofte nye tiltak som politikerne må ta stilling til. Etter en systematisk kartlegging forsøker en å utvikle nye arbeidsmåter og tiltak som kan svare godt på de faktiske utfordringene som er i kommunene.
Hvordan kan HKH gjennomføres?
Kompetansesenter rus Oslo (Korus Oslo), tilbyr veiledning i HKH-arbeidet. Det er bydeler og etater som selv gjennomfører kartleggingen, men kompetansesentret bidrar med veiledning i hele perioden. Prosessen starter med en opplæring av de aktuelle ansatte som skal delta i kartleggingsteamet. Sluttrapporten skrives også av kartleggingsteamet, under veiledning av Korus Oslo.
Et tverrfaglig team gjør en grundig og systematisk analyse av den pågående innsatsen, og forsøker her å finne åpenbare «hull» i tjenestetilbudet. Utfra dette utvikles anvendbare handlingsplaner – og så iverksettes nye tiltak. Disse er ikke nødvendigvis så omfattende, men handler ofte om å utnytte de ressursene som den aktuelle enheten har tilgjengelig.
