Bør rustesting bli et offentlig tilbud innen skadereduksjon?

Intervju med Thomas Clausen, senterleder og professor ved SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning)

Skrevet av Bjørnar Bergengen, spesialkonsulent KORUS Oslo

Foreningen Tryggere ruspolitikk lanserte i februar år en analysetjeneste der brukere av ulovlige rusmidler kunne få undersøkt hva rusmidlene de planla å bruke inneholdt. I forkant av denne lanseringen uttalte lederen av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), professor Thomas Clausen, at han ikke trodde denne tjenesten ville ha noen synlig innvirkningen på antallet overdosedødsfall i Norge.

Hva er årsaken til at du mener denne typen tiltak ikke vil ha noen innvirkning på overdosedødsfallene i Norge?

– Først; det er relativt få overdosedødsfall i gruppen «rekreasjonsbrukere» av illegale rusmiddel. De fleste overdosedødsfallene i Norge skyldes opioider. Noe er heroin, noe er LAR-medisin, og noe er sterke smertestillende medikamenter. Av disse utgjør heroinrelaterte dødsfall et mindretall, og det er legemidler som samlet dominere i dødelighetsstatistikken. Disse legemidlene er i Norge vanligvis ikke blandet opp med ting som kan gi en uforutsett overdose. I motsetning til et land som USA, er det lite fentanyl i Norge. Blandes fentanyl inn i illegalt lagde rusmidler blir disse stoffene veldig uforutsigbare og kan forårsake overdoser. Selv om det har vært noen enkeltsaker også her i landet er det ikke fentanyl som dominerer bildet.

– Så overdosene i Norge skjer ikke først og fremst fordi brukerne ikke vet hva stoffene de tar inneholder. Det er summen av inntatt stoff, inkludert blandinger av ulike legemiddel ofte med kjent innhold) som er den vanligste overdoseårsaken i Norge. En annen grunn til at jeg ikke tror dette tilbudet vil virke inn på den nasjonale overdosestatistikken i vesentlig grad er at det overdoseforebyggende potensialet ved at en person sitter og analyserer narkotiske stoffer noen timer i uka, i Oslo, er relativt begrenset.

Ser du noe positivt med denne typen tilbud?

– Illegale rusmidler er produsert og omsatt uten noen kvalitetskontroll. Å ha muligheten til å finne ut hva man har kjøpt er positivt. Et slikt tilbud kan medvirke til det vi på godt norsk kan kalle empowerment for brukere av illegale rusmidler ved at de får større mulighet til å ta informerte valg. Gjennom et slikt tilbud gis også en mulighet til å komme i dialog med brukerne om rusmiddelbruk og skadepotensialet.

– Slik kan det skapes en arena for å snakke om mindre bruk og tryggere bruk av ulovlige rusmidler som i seg selv kan være skadeforebyggende. Jeg tenker at det er dette som bør være fokuset i et sånt tilbud fremfor argumentet om at testing av innholdet i rusmidlene vil forventes å gi en nedgang i antall overdosedødsfall i Norge.

For en ti års tid siden døde rundt 30 personer av mdma-tabletter som inneholdt stoffet pmma. Har det etter dette vært stoffer på markedet med en like stor farlighetsgrad som ikke er et opioid? 

– Nei. Ikke meg bekjent. Det har vært noen enkelttilfeller, men et så stort utbrudd som det var med pmma det har vi ikke hatt siden.

Kunne du se for deg at et tilbud av denne typen kan bli en del av det offentlige skadereduserende tilbudet?

– Vi drøftet dette i rapporten vi kom med i 2019. En alternativ organisering av testing og analyse av rusmidler ville være i regi av Oslo kommune og lavterskeltjenester som for eksempel er knyttet til brukerrom.

Hvordan kan et tilbud av denne typen fungere på en optimal måte?

– Jeg tror at man rett og slett må bestemme seg for hva målet med testingen skal være, før en «optimal» strategi kan planlegges. Er det å være en tilgjengelig service for rekreasjonsrusbrukere som vil vite med større sikkerhet hva de tar, og eventuelt også fungere som et dialogpunkt må prosjektet innrettes for det. Skal tilbudet innrettes mot tyngre brukere som i dag benytter brukerrom må det innrettes for det.

– Hvis tilbudet skal være mer allmennrettet slik at alle som ønsker det kan benytte seg av det bør det legges til eksisterende tjeneste i kommunen, slik som en helsestasjon, et apotek eller et eller annet sted det er enkelt å oppsøke og som har lang åpningstid. Med andre ord, både målgruppe og hensikt bør være tydelig definert, før man kan forvente at et slikt tilbud skal kunne gi et klart «resultat».

Hva skal til for at noe slikt kan opprettes?

– Før noe slikt settes i gang i stor skala, bør man helst gjøre seg noen erfaringer først. Slik jeg har forstått det har ikke Foreningen tryggere ruspolitikk noen planer om å gjøre en uavhengig evaluering av prosjektet. Det er i så fall en sjanse som går til spille, for å lære noe mer av prosjektet.

– Skal man prøve ut nye intervensjoner for noe bør det være en ryggmargsrefleks at man skal lære noe og bidra til økt kunnskap med det man gjør. Ikke bare sette i gang med noe man tror virker uten å forsøke å finne ut om det egentlig gjør det. Denne typen forskning og evaluering bør gjennomføres av folk og fagmiljø med forskerkompetanse, og ikke i regi av interesseforeninger.

Så det er andre grep som må gjøres for å få ned overdosetallene i Norge?

– Ja, jeg tror det er andre ting som skal til for å få til det. Blant annet gjennom langsiktig arbeid slik som med Nasjonal overdosestrategi. Et fremtidig viktig satsningsområde blir å redusere bruken av og derigjennom dødelighet knyttet til sterke smertestillende opioider, spesielt redusert bruk i behandling av langvarig ikke-malign smerte.