Oslo er endelig i gang med HAB
Av Bjørnar Bergengen, spesialkonsulent
Sommeren 2021 ble det vedtatt å starte opp heroinassistert behandling i Oslo og Bergen i løpet av 2021. Vi intervjuet Camilla Birkevold som var, og fremdeles er, enhetsleder i Oslo. Nå har et nytt år kommet og vi har tatt en ny prat med Birkevold for å høre hva som har skjedd med prosjektet i Oslo.
Hva har skjedd siden vi snakket med deg i fjor sommer?
Da var vi i planleggingsfasen for prosjektet. De største utfordringene våre har vært å få et bygg å være i, og å få medikamentet til Norge. Det siste har vært en tidkrevende prosess. Bygget vi er i nå sto ferdig på rekordtid. Vi flyttet inn her i romjulen, og begynte å ta imot henvisninger i slutten av desember. I løpet av januar fikk vi endelig medikamentet, så vi startet opp med de første pasientene litt ute i januar. Nå har vi tretten aktive pasienter, og mange på vei inn.
Hvorfor fikk dere et helt nytt bygg her på Ullevål sykehus?
Innledningsvis hadde vi en runde om hvor vi skulle lokalisere oss. Vi var del rundt og snakket med de sentrumsnære tiltakene i Oslo, og så på hvilke erfaringer de hadde gjort seg i Danmark. I Århus hadde de lagt heroinklinikken sentrumsnært og i nærheten av byens åpne rusmiljø. Noe de hadde dårlige erfaringer med. Så etter anbefalinger fra både lavterskelstedene i Oslo kommune og fra Danmark valgte vi å lokalisere oss her på Ullevål. At vi fikk et nytt bygg var fordi denne behandlingsformen krever store og tilpassede arealer.
Hvorfor det?
Vi skal ha mange pasienter her så det krever store rom. Injeksjonsrommet trenger å være stort. Observasjonsrommet trenger å være stort for at vi skal kunne ha flere pasienter inne der samtidig uten at de trenger å sitte tett oppå hverandre. Derfor er det litt arealkrevende. Både medisinrom og mye som krever arealer. Det er en del rundt sikkerhet både rundt medikamentet og selve tiltaket som også gjør at vi trenger et stort areal og gjorde det hensiktsmessig å legge det til et sykehus.
Hvordan har pasientene reagert på være nødt til å reise opp til Ullevål sykehus?
Det var mange som problematiserte nettopp det at pasientene må opp til Ullevål sykehus to ganger om dagen. Vi var derfor veldig spente på hvordan pasientene ville reagere på nettopp det. Så langt er det ingen av pasientene som har problematisert det i det hele tatt. Mange sier at de allerede har veldig travle liv. Først skal de skaffe pengene for å kjøpe stoffet de trenger, så skaffe det, injisere og starte den samme runden på nytt. Å komme hit og få det de har behov veier godt opp for at de må hit to ganger om dagen.
Pasienten får to heroininjeksjoner om dagen. Etter den siste injeksjonen får de en metadondose som skal vare gjennom kvelden og natta. Hva er det som gjør at det ikke blir for mye med metadon etter den siste heroininjeksjonen?
Det er fordi heroin er en kortidsvirkende medisin som går relativt raskt ut av kroppen. jo at heroinen er veldig korttidsvirkende medisin så den går jo fortere ut av kroppen. Metadon er et langtidsvirkende medikament og dosen pasientene her får tilsvarer cirka en tredjedel av en ordinær metadondose. Når de kommer hit på morgenen skal de være litt abstinente på morgningen for at heroinen de får her skal virke. Hadde metadondosen vært for stor ville ikke heroinen hatt noen effekt.
Hvor mange er dere som jobber her?
Vi har seks sykepleiere i 100 % stillinger. Vi har en overlege og vil få en overlege til i mars. Så har vi en administrasjonskonsulent og en sosionom, og meg som enhetsleder. I tillegg har vi tre 50 % stillinger og noen småstillinger for å kunne være i drift syv dager i uka, 365 dager i året. Det er et veldig bemanningskrevende tiltak, så vi må øke med personale når vi får flere pasienter.
Hvor kommer pasientene i fra?
En del kommer fra ordinær LAR, og en del blir henvist fra NAV. Noen blir henvist fra fastlege og noen fra andre leger og psykologer.
Hvordan kan folk som jobber på lavterskelinstitusjoner hjelpe til med å få sine folk hit?
Om det er en pasient i lavterskelsystemet som ønsker heroinassistert behandling så kan de få hjelp til å snakke med noen som har henvisningsrett.
Får pasientene andre behandlingstilbud utover medikamentet?
De får en sosialfaglig oppfølging, og vi er veldig opptatt av å koble pasientene på de instansene de har behov for. Pasientene opplever å få mer tid og mer penger. Når pasientene har stabilisert seg her hos oss har de begynt å snakke om hvilke andre ting de ønsker å få orden på. Vi har henvist veldig mange til tannbehandling for eksempel. Mange ser ut til å ha fått en helt annen ro enn de hadde tidligere.
På hvilken måte da?
For eksempel var det en pasient som sa at nå kan jeg faktisk gå å legge meg om kvelden for å sove selv om jeg ikke har noe heroin hjemme, fordi jeg vet at jeg kan komme hit neste morgen.
Da metadonbehandlingen så smått ble startet opp på slutten av 1990-tallet var det mange og sterke negative reaksjoner på dette. Hva slags reaksjoner har dere møtt med heroinutdeling?
Vi er på et helt annet sted nå enn vi var da. Jeg jobbet selv med de første hiv-positive metadonpasientene hvor man ikke alltid sa i sosiale sammenhenger hva man jobbet med fordi det var så mye meninger om det. Nå opplever jeg en holdningsendring i hele befolkningen som er litt sånn at hvis dette virker så prøver vi det. Både i helsevesenet og blant menigmann ser man at det er et stort hjelpebehov ute der man må forsøke å dekke på en så god måte som mulig.
Setter de injeksjonene selv?
De gjør det selv.
Kjønn og alder på de som er inne i systemet nå?
Det er en godt voksen pasientgruppe stort sett mellom 44 og 66 år, men noen få utstikkere i begge ender. Så langt har det vært en herreklubb her. Vi hadde den første kvinnen her denne uka, og det er flere kvinner som venter på å bli tatt inn i prosjektet.
Kunne du si litt om forskningen som skjer knyttet til prosjektet?
Det er betydelige forskningsmidler knytta til prosjektet. Akkurat det er spennende. Vi starter jo ofte opp nye ting innenfor dette fagfeltet uten at vi egentlig vet hvordan det fungerer for alle. Denne forskninga vil også følge de pasientene som eventuelt skriver seg ut herfra eller ikke får være med videre i prosjektet. Det tenker jeg er et kjempeviktig aspekt å ha med seg. Jeg synes det er utrolig spennende for å oss å bli sett på med lupe hele tiden.
Da er jeg ferdig med det jeg har tenkt å spørre om. Er det noe du vil legge til?
Jeg pleier å si når jeg har vært ute og snakket med folk at vi er helt avhengige av å samarbeide med andre aktører. Ofte har disse pasientene har store og sammensatte behov. Derfor er vi avhengige av et godt samarbeid med resten av hjelpeapparat.
Henvisning til vurdering for planlagt tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) sendes til: Henvisninger til OUS – Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)
Skjema henvisning tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Ta direkte kontakt med HABiO på telefon: 91178917
Camilla Birkevold
