Rustesting som lavterskeltiltak?

Intervju med Aino Lundberg, leder av Kirkens Bymisjons 24-7.

Skrevet av Bjørnar Bergengen, KORUS Oslo

Du har jobba lenge i rusfeltet Aino, og er nå leder på 24-7som er et lavterskeltiltak Bymisjonen har i Oslo. Vi var begge på åpninga av tilbudet om test og analyse av ulovlige rusmidler Foreningen tryggere ruspolitikk startet opp i slutten av februar. Der fikk jeg inntrykk av du syntes dette var et godt tiltak. Kunne du si litt om hvorfor?

Jeg har vært for testing av innhold i substanser siden jeg reiste på skadereduksjonskonferanser tidlig på 1990-tallet. Da ble det gjort i København, Amsterdam, og noen steder i Tyskland. Jeg synes det er rart at det er sånn frykt for at man skal gjøre dette. Teste hva det er i de illegale rusmidlene samtidig som man tilbyr hjelp – det er vel en god forebyggende og skadebegrensende praksis? Jeg har jo håpa på en rusreform, men i dette feltet skal visst folk puttes i fengsel fordi de gjør gale ting – til evig tid. Alle som har sett serien til Leo Ajkic  (Rus på NRK) kan ikke ha unngått å bli berørte av foreldre til gutten som døde av en tablett som var penslet med fentanyl. Hva med å la folk få vite hva det er de tar? Jeg ser ikke at det er noen strid mellom det og at bruken er ulovlig siden det uansett er folk som vil bruke ulovlige rusmidler. Samtidig må vi vokte oss for at ting ikke går over styr, friste til å bruke substansene fordi de er «helt trygge», liksom. Jeg synes Foreningen tryggere er gode der. De kan ikke garantere at et stoff er trygt å bruke,  men du kan få høre hva det inneholder, eller at det inneholder noe de ikke vet hva er. De legger ikke opp til reklame som at substansene er trygge, men man kan antagelig gjøre mer opplyste valg når pilla er scanna.

For å få analysert et stoff hos Foreningen tryggere må du ta kontakt på forhånd gjennom kryptert e-post. Ut fra dette kan det virke som det er en liten forskjell mellom det som er hovedmålgruppa til Foreningen tryggere og den typiske lavterskelbruker.

En del av de folka vi jobber med på 24-7 har hverken pass eller bankkort eller digital kompetanse for den saks skyld, så for disse vil det være helt umulig å bruke den tjenesten som den ser ut i dag.

Kan en tjeneste av denne typen bli på et lavterskeltilbud?

Jeg synes det hadde vært interessant å undersøke dette nærmere. Først tenker jeg at brukernes måtte tas med på råd. Kanskje hatt en fokusgruppe med folk som går på gata og bruker rusmidler de har kjøpt under Kiwi-taket for å diskutere med dem om dette kunne være nyttig, om de ville benyttet seg av et tilbud av denne typen tilbud og slike ting.