Ute av syne, ute av sinn?
Intervju med Astrid Renland om rusrelatert prostitusjon

Av Bjørnar Bergengen, Korus Oslo.

Vi skrev i forrige utgave av Lavterskel nyhetsbrev om den nye rapporten fra Pro Sentret i Oslo som undersøker hvordan rusfeltet i dag forholder seg til salg og bytte av sex blant brukerne av tjenestetiltakene, altså populasjonen i rusmiljøene.  I løpet av høsten vil Korus Oslo samarbeide med Pro Sentret rundt lanseringen av rapporten. For å høre mer om rapporten og temaet har vi intervjuet Astrid Renland som har ført rapporten i pennen. Renland ledet også prosjektet som ledet frem til Ute av syne, ute av sinn? som rapporten heter.

Hvem er du, Astrid Renland?

Jeg er utdannet kriminolog. Faglig er jeg opptatt av rus- og prostitusjonspolitikk og det vi i mangel av noe bedre kan kalle sex & drugs-feltet. Jeg har selv jobba i rusfeltet. Jeg har jobbet som ekstravakt på lavterskel botiltak, og  i flere år var jeg redaktør for Rus og Samfunn. I dag deler jeg arbeidstiden min mellom PION (Sexarbeidernes interesseorganisasjon) der er jeg er prosjekt- og administrativ ansvarlig på en 50 prosent stilling, og freelancer hovedsakelig for fagtidsskrifter

Du tar andre oppdrag også. Som å skrive denne rapporten for Pro Sentret.

Ja. Pro Sentret spurte om jeg ville gjennomføre denne undersøkelsen for dem. Prosjektet er formulert av Pro Sentret, og finansiert av Justisdepartementet.

Hva var bakgrunnen for undersøkelsen og rapporten som nå foreligger?

Ut over på 2000-tallet ble den rusrelaterte prostitusjonen gradvis mer borte fra gatebildet. Tidligere hadde dette vært den største gruppa av brukerne på Pro Sentret og andre prostitusjonstiltak rundt om landet. Dette vakte både nysgjerrighet og bekymring. Bekymring fordi både internasjonalt og i Norge regnes rusavhengige som selger sex for å finansiere egen dopbruk, eller bytter sex mot dop, som en veldig marginalisert gruppe. Og bekymring fordi ingen snakket om fenomenet i dag. Har de slutta å selge sex? Trenger ikke rusavhengige lenger å selge sex? Har andre inntektskilder som salg av gatemagasiner og bedre tilgjengelighet til Lar-behandling medvirket til at den rusrelaterte prostitusjonen har blitt borte? Dette var noen spørsmålene vi stilte oss innledningsvis i prosjektet. Den rusrelaterte prostitusjonen hadde tross alt dominert både politikkutformingen og tilbudet i prostitusjonstiltakene i et par tiår, og nå var gruppen helt usynlig.

Hvordan gikk du fram i arbeidet med undersøkelsen og rapporten?

Jeg begynte å jobbe med prosjektet i desember i 2019. I mars 2020 hadde vi et stormøte med rusfeltet. Til dette møtet hadde vi invitert representanter fra så og si alle tiltak som på en eller annen måte arbeider innafor dette feltet. Vi hadde representanter for NAV der, ruskonsulenter, og ansatte fra behandling, skadereduksjon og oppsøkende tjenester med på møtet. Rett etter dette stormøtet ble det full lockdown så jeg kom først i gang med det hele sommeren 2020.

Hva kom fram på dette stormøtet?

I starten på prosjektet tenkte vi at rusrelatert prostitusjon ikke var noe som ble snakket om innad i rusfeltet, at dette rett og slett var et ikke-tema. Da vi gikk gjennom notatene etter møtet så vi at dette ikke stemte. De ansatte var veldig opptatt av denne tematikken, og noe de snakket om seg imellom. Samtidig var ikke tematikken adressert på system- og tjenestenivå slik at det som kom til syne på møtet var at det i aller høyeste grad var et tema som opptok ansatte som jobbet tett på brukerne og et tilstedeværende fenomen i rusmiljøene. Da tenkte vi hvis det er så mange som snakker om rusrelatert prostitusjon hvorfor er det da ikke adressert og tematisert i tjenestetiltakenes arbeid? Hvorfor har ikke temaet blitt behandlet  i rusfeltets kartleggingsrapporter?

Hva gjorde du videre?

Da kontaktet jeg et utvalg av institusjoner og andre aktører på rusfeltet. Både lavterskelinstitusjoner, behandlingsinstitusjoner og tiltak som jobbet gatenært og oppsøkende, og ba om et intervju med disse. Metodisk var det en blanding av HKH (Hurtig Karlegging og Handling)-tilnærming og fokusgruppeintervju. Jeg gjorde gruppeintervjuer fordi jeg ville forsøke å fange opp hvorfor den rusrelaterte prostitusjonen får så liten oppmerksomhet. Ansattes refleksjoner rundt fenomenet hva de antok eller visste om salg og bytte av sex i brukergruppene, og hvilke tanker de hadde om hvorfor tematikken ikke er løftet mer opp og fram. Samtidig vil jeg understreke at det ikke er snakk om noen forskningsrapport, og det er heller ingen evaluering av rusfeltet.

Var noen andre involvert i prosjektet?

Ja. Jeg tok også kontakt med prostitusjonstiltakene i Bergen, Stavanger og Oslo. I tillegg kontaktet jeg Prosenterets samarbeidspartnere i Sverige, Danmark og Finland. Representanter fra brukerorganisasjonene var ei ressursgruppe for meg i arbeidet med rapporten.

Hvilke tilbakemeldinger fikk du fra prostitusjonstiltakene i andre norske byer og fra de Nordiske landene?

Er rusrelatert prostitusjon borte i dag, eller?

Den forsvant fra gata, ja.

Men den er der fremdeles?

Den er jo det, men utover på 2000-tallet ble den gradvis mer og mer borte fra gata. Da blir den også mindre synlig for hjelpeapparatet.

Ute av sinn, ute av syne altså?

Korrekturleseren på rapporten sa at jeg hadde misforstått ordtaket. Det heter jo ute syne ute av sinn, fordi det man ikke ser det tenker man ikke på. Men jeg tenker at det også er sånn at det du ikke tenker på, vil du heller ikke se. I hvert fall er det slik på prostitusjonsfeltet.

Hva var det som skjedde utover på 2000-tallet?

Da ble prostitusjon migrasjonspolitikk. Oppmerksomheten ble flyttet over mot kvinnelige migranter, menneskehandel, utbytting og organisert kriminalitet. Da forsvant den rusrelaterte prostitusjonen også fra andre fagområder, så når det ble skrevet ruspolitiske handlingsplaner var ikke prostitusjon definert som en særskilt problemstilling i disse planene.

Hvordan kunne det skje?

Det er mulig at det er særskilt for prostitusjonsfeltet, men politikkutformingen definerer fenomenet.  Oppmerksomheten som ble rettet mot den rusrelaterte prostitusjonen fra 1980-tallet frem til begynnelsen av 2000-tallet kan ikke forstås uavhengig av den strafferettslige oppbyggingen av narkotikaproblemet som fant sted på 1980-tallet.  Det var det som var rammeverket rundt. Så selv om det langt fra bare var kvinner som brukte narkotika som solgte sex så var det likevel dette som ble rammeverket for å forstå hva prostitusjon var for noe.

Hvordan virket den endrede politiske tilnærmingen rent konkret inn på forståelsen og behandlingen av den rusrelaterte prostitusjonen?

Den virket inn på politikkutformingen, og det er politikken som bestemmer ressursene. Når trafficking anses som hovedproblemet så er det til anti-trafficking tiltak pengene fra departementene går. Det var det samme med den rusrelaterte prostitusjonen tidligere. I dag har prostitusjon og menneskehandel mer eller mindre blitt synonymt med hverandre. Med de utenlandske kvinnene økte også konkurransen på gata, og etter hvert ble de rusavhengige sexselgerne pressa til de mindre lukrative gatene. Da sexkjøpsloven kom opplevde kvinnene i den rusrelaterte prostitusjonen at når politiet kontrollerte for mulige kunder så kontrollerte de også damene for dop. Tidligere hadde de fått være mye mer fred fra politiet på gata.  Så det er mange ulike variabler inne i det her.. Både økt kontroll, økt konkurranse, og et endret fokus fra myndighetene.

Til hvilke arenaer flyttet den rusrelaterte prostitusjonen seg?

De ansatte som jeg intervjuet opplevde at det er mer salg og bytte av sex mot dop innad i miljøene enn det var tidligere. Særlig gjelder dette bytte av sex mot rusmidler. Ellers så antar man at noen har faste kunder, at de annonserer online og møter kunder på denne måten. Også i rusmiljøene kan man se et digitalt skifte.

I rapporten skrive du at myndighetenes blikk utelukkende er rettet mot kjøpere og tredjepart mens samfunnsmessige forhold som bidrar til rekruttering til prostitusjon og uintenderte effekter av rettslig nulltoleranse er usynliggjort. Kunne du si litt mer om dette?

Tredjeparten er definert som hallikvirksomhet. I dag er fokuset først og fremst på det kriminelle i prostitusjonen. Det er halliken som er kriminalisert gjennom hallikparagrafen, og det er kunden som er kriminalisert gjennom sexkjøpsloven. Lite oppmerksomhet er viet den som selger sex fordi det ikke lenger er noen særlig interesse for prostitusjon hverken som et sosialt fenomen eller problem.  På 1980- og 1990-tallet var fokus rettet mot selgersida fordi prostitusjon da ble definert som et sosialt problem, og det var parten som solgte sex man ytret bekymring for. Når man ikke lenger ser parten som selger sex mister man av syne samfunnsmessige forhold som påvirker rekruttering til prostitusjonen. Man ser heller ikke konsekvensene kriminaliseringen har for de som selger sex, eller hvordan politikkutformingen påvirker organisering av sexsalget.

Har det blitt farligere å selge sex i dag enn det var tidligere?

Det har blitt farligere, ja. Etter at sexkjøpsloven kom så har det blitt kjøpers marked. Kundene pruter på prisen, de krangler mer om bruk av beskyttelse. Den økte kontrollen fra politiets side har gjort at de som selger sex i langt større grad enn tidligere må inn på kundens arena, og dette gir den som selger sex mindre kontroll over egen virksomhet.

På hvilken måte har politiets kontroll medvirket til dette?

På utendørsmarkedet har politiets aksjoner ført til at miljøer splittes opp, og som det kan synes som med den rusrelaterte prostitusjon, at gruppen forflytter seg til andre arenaer. Dermed blir de mindre synlig for både hjelpeapparatet og hverandre. Det var mye beskyttelse i fellesskapet blant gruppene i gateprostitusjon. På innendørsmarkedet jobber politiet undercover. De sømfarer annonsemarkedet og gir seg ut for å være kunder. Når de får bekreftet mistanken om at det selges sex i en leilighet så kontakter de utleier som får ultimatumet om enten å kaste ut den eller de som selger sex eller bli tiltalt for hallikvirksomhet. I dag er det ikke bare politiet som kontrollerer markedet. Politiet lærer hotellansatte å følge med på sexannonser, og de raider også hotellrom der de mistenker at sexsalg finner sted. Dette har åpna opp et marked for mer risikovillige personer som leier ut leiligheter svindyrt til folk som selger sex. På grunn av kriminaliseringa kan folk bli presset ut i gråsonemarkeder og inn i den svarte økonomien.

 

Rusfeltets tilbud og aktiviteter skal jo være kunnskapsbaserte, noe som først og fremst betyr forskningsbasert kunnskap. Hvorfor er det forsket så lite på den rusrelaterte prostitusjonen?

I mange år var det vel slik at Bakgater (bok skrevet av kriminologene Liv Finstad og Cecilie Høigård, første gang utgitt i 1986) ble sett på som det man behøvde å vite om dette fenomenet.

Det var Skriften, Alfa og Omega?

Det ble på en måte sånn at man ikke trengte å vite noe mer.  Etter Bakgater kom det interne rapporter fra prostitusjonstiltakene. Her handlet det i stor grad om hvordan vi andre opplevde fenomenet, og lite om sexselgernes egne erfaringer og opplevelser. Det har gjort mange undersøkelser om kvinner som selger sex og utsatthet for vold, mens sexsalg som en sentral del av rusøkonomien har det vært skrevet lite om.  På rusfeltet er det mye behandlingsforskning om hva som fungerer og hva det er som ikke fungerer, men det er lite forskning på selve miljøene. Det er kanskje slik at man tror man har mye kunnskap om rusfeltet fordi man har mye behandlingsforskning, og at dette gjør at man ikke ser kunnskapshullene som finnes.

Selv om det i dag er personer av alle kjønn som prostituerer seg så er det først og fremst kvinner som regnes som den prostituerte. Hva kommer det av? 

Da vi begynte arbeidet med rapporten skulle vi se på salg av sex hos rusbrukere av alle kjønn. Alle de jeg snakka med sa jo at menn også selger sex. Men da vi begynte å snakke sammen så ble det raskt veldig kvinnedominert. En forklaring kan være at politikkutformingen er bestemmende for hvordan man skal forstå salg og bytte av sex. Tradisjonelt har kvinner også vært sett på som ofre og man har tenkt at ingen kvinner kan gjøre dette frivillig, mens menn har solgt sex seg mer av lyst og glede. Gamle måter å forstå prostitusjonsfeltet på eksisterer fremdeles, og disse gjenspeiles blant annet i hvordan ansatte i rusfeltet tenker om temaet. Innen rusfeltet så har kvinner blitt overseksualisert mens menn har blitt avseksualisert. Rusfeltet har også kanskje vært særlig bekymret for kvinnene i rusmiljøet. All denne bekymringen gjør at man tror at kvinner får langt mer oppmerksomhet enn de i virkeligheten gjør. Rusfeltet er veldig tradisjonelt – heteronormativt og maskulint orientert.

Hva mener du er det viktigste rapporten får fram?

Det jeg ønsker med rapporten er at den skal åpne for debatt. Jeg har forsøkt å få fram det som er rammen rundt dette fenomenet. Noen kan kanskje synes det er litt sprikende med seksuell helse her og politikkutforming der, men dette er nødvendige aspekter ved den rusrelaterte prostitusjonen det er viktig å diskutere framover. På grunn av koronapandemien ble fokuset rapporten på tjenestetiltakene i rusfeltet. Først tenkte jeg at det var litt uheldig, men i ettertid  tenker jeg at det kanskje var en fordel. Det ville ha vært vanskelig å gape over begge nivåene, og det jeg synes er interessant er at rapporten åpner for diskusjon om hvordan rusfeltet tematiserer, håndterer og adresserer fenomenet og ikke hva som skjer blant brukerne i rusmiljøene. Men jeg håper rapporten ansporer til ønske om mer kunnskap, og blir fulgt opp av en mer brukerorientert undersøkelse.