FHN fyller 15 år!

Av Silje Mack, Korus Oslo

I år markerer Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) 15 års jubileum. Vi tar et tilbakeblikk på organisasjonens arbeid gjennom årene, og snakker med leder Arild Knutsen om veien videre.

En inspirerende reise

Det er få brukerorganisasjoner som har hatt så stor betydning for utviklingen på rusfeltet som FHN. Siden oppstarten i 2006 har de blant annet bidratt til å etablere årlige markeringer av verdens overdosedag og verdens narkotikadag, og vært en viktig pådriver i å introdusere nalokson og switch-kampanjer og fått politisk gjennomslag for heroinassistert behandling til de tyngste brukerne.

Siden oppstarten har FHN gått gatelangs og vært tilstede for de tyngste rusbrukerne gjennom å dele ut brukerutstyr og vise omsorg for en gruppe som i lang tid til dels ble jaget og trakassert. FHN var banebrytende i å få satt disse brukernes menneskerettigheter på den politiske dagsordenen.

Overdoseforebygging, skadereduksjon og avkriminalisering har vært sentrale kampsaker fra dag én, og med en utrettelig innsats har de kjempet for å spre kunnskap og bevissthet blant den øvrige befolkningen og redusere stigmaet rundt rusavhengige.

Det har vært mange milepæler på veien – som da leder Arild Knutsen marsjerte inn på Stortinget med en gruppe brukere og krevde at de ble sett og hørt – noe de da også ble. Og som da Bent Høie foran en fullsatt sal i FN-bygningen henvendte seg til Knutsen og sa «Du hadde rett – jeg tok feil».

Med en direkte og ektefølt åpenhet har FHN gitt en stemme til de som ikke ble hørt og et ansikt til de som ikke ble sett.

Starten på brukerbevegelsen

FHN ble starten på en bevegelse av brukerorganisasjoner som i dag former en samlet enhet med stor gjennomslagskraft. «Fra straff til hjelp» og «Intet om oss uten oss» er i dag nærmest etablerte sannheter på rusfeltet. Medier og organisasjoner har kommet fra hele verden for å treffe den beskjedne gruppa i FHN og lære av arbeidet de har gjort.

Den “eks-narkomane” ildsjelen ble et så viktig symbol for mange at Aftenpostens lesere i 2009 kåret ham til Årets Osloborger. Noen år senere fikk han selv et tilbakefall og måtte legges inn til behandling. Ærlig og ufiltrert beviste han igjen hvorfor jobben FHN gjør er så viktig – dette er verdifulle og ressurssterke menneskeliv som det er verdt å kjempe for – vi har ingen å miste!

I dag finner du FHN-representanter over store deler av landet. Fremdeles går de gatelangs for å hjelpe brukere direkte, men de er også gjester i politiske fora og i mediedekning som omhandler situasjonen til rusavhengige.

Veien videre

Vi spurte Arild Knutsen, stifter og leder av FHN om hva han ser mest frem til å jobbe med videre;

– Noe av det mest spennende som skjer akkurat nå er at Helsedirektoratet har innvilget 100 millioner kroner til utprøving og forskning på amfetaminsubstitusjon. Det er rett og slett stort, og utrolig viktig! I Oslo skal 100 personer få delta, og ikke bare eksisterende LAR-brukere eller de med diagnostisert ADHD, men alle med problematisk amfetaminbruk skal få muligheten, forteller han.

Arild mener at coronapandemien har spilt en viktig rolle i å synliggjøre de ulike behovene hos personene i de åpne rusmiljøene.

– Da samfunnet stengte ned ble det snakk om å gi alle på gata substitusjonsbehandling med LAR-medikamenter, men det er jo langt fra alle de ‘tunge’ brukerne som er opiatavhengige. Mange har amfetaminavhengighet som hovedutfordring, og for disse vil ikke nødvendigvis LAR, slik det er utformet i dag, være riktig eller tilstrekkelig behandling. Denne kunnskapen er helt avgjørende for å få etablert en mer treffsikker og overdoseforebyggende praksis. Kombinert med HAB-prosjektet (heroinassistert behandling) vil mange flere brukere få et tilbud som passer for dem, fortsetter han.

Det er mye bra som gjøres, men det er fremdeles mye som må bli bedre. Arild peker på lavterskel substitusjonsbehandling som et av de viktigste overdoseforebyggende tiltakene fremover.

– Det har vært mye snakk om det, men i realiteten er det lite som minner om reell lavterskel substitusjonsbehandling. I praksis har det vært leger som Sverre Eika som har tatt det ansvaret og gitt brukere, som enten ikke har fått eller klart å nyttiggjøre seg et offentlig tilbud, forebyggende og livreddende behandling. Min drøm er at det blir åpnet Eika-sentre hvor denne praksisen får fortsette i offisielle rammer, slik at hjelpen når flere. Da snakker vi virkelig om å redde liv, avslutter han.

Gratulerer med jubileum og takk for innsatsen FHN!