Ny studie om norsk sprøytekultur

Av Silje Mack, Korus Oslo

På tross av flere kampanjer fra helsemyndighetene og stor innsats på feltet, viser det seg vanskelig å snu trenden med injisering i rusmiljøene. Forskere ved Folkehelseinstituttet har forsøkt å kartlegge hvorfor det er slik. Det har resultert i studien og forskningsartikkelen «Hooked on the Needle: Exploring the paradoxical attractions towards injecting drug use», som nylig ble publisert i tidsskriftet Drugs, Education, Prevention and Policy.

Å få brukere til å velge tryggere måter å innta rusmidler på har vært et viktig fokus i det skadereduserende og overdoseforebyggende arbeidet de siste årene. Det er knyttet vesentlig større risiko til å injisere et stoff fremfor å til eksempel røyke det, slik Switch-kampanjen oppfordrer til. Men til tross for de åpenbare fordelene, foretrekker altså mange av brukerne fremdeles å bruke sprøyte.

Forskerne bak studien fant at bakgrunnen for dette i stor grad er sosialt og kulturelt betinget, og at mange har det man nærmest kan kalle et «romantisert» forhold til det rituelle i sprøytebruken. Intervjuobjektene i studien pekte på at injisering var en stor del av miljøet de ‘vokste opp i’ og at det var slik de hadde blitt ‘oppdratt’ til å gjøre det. Dette medførte at selve sprøytebruken fikk en viss symbolsk eller emosjonell verdi, på samme måte som andre kulturelle vaner eller tradisjoner kan være knyttet til samhold og tilhørighet.

Flere nevnte også at de følte seg avhengige av den raske og kraftige rusen som injisering gir, og at de følte de fikk mer valuta for pengene ved å injisere stoffet. Det at mange av brukerne opplever tydelige positive aspekter ved sprøytebruken kan være med på å forklare hvorfor en ikke har lykkes med å nevneverdig redusere denne inntaksmåten med rasjonell argumentasjon.

Forskerne håper at denne kunnskapen kan brukes i utviklingen av enda mer målrettede og effektive hjelpetiltak for denne gruppen.

Om studien:
Studien bygger på kvalitative intervjuer med 80 personer som bruker rusmidler med sprøyte, rekruttert fra lavterskeltjenester i fem norske byer. Totalt 71 prosent av de intervjuede brukte flere stoffer (hovedsakelig kombinasjoner av heroin, amfetamin og benzodiazepiner), 19 prosent brukte hovedsakelig amfetamin, og heroin var det viktigste stoffet for ti prosent.

Kilde: FHI