Endret straffepraksis for illegale rusmidler

Av Bjørnar Bergengen, spesialkonsulent KORUS Oslo

Rusavhengige skal ikke lenger straffes for bruk og besittelse av illegale rusmidler stoffer til eget bruk.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stemte våren 2021 ned Solbergregjeringens forslag til rusreform. Den sittende regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker at rusavhengige skal møtes med hjelp i stedet for straff. Samtidig ønsker de ingen avkriminalisering av besittelse og bruk av narkotiske stoffer.

Nye retningslinjer

På bakgrunn av tre høyesterettsdommer avsagt 8. april i år kom riksadvokaten med nye retningslinjer for strafferettslige reaksjoner for rusavhengiges befatning med narkotiske stoffer til egen bruk.

Høyesterettsdommene innebærer det riksadvokaten kaller en “vesentlig endring i bruken av strafferettslige reaksjoner” i saker om bruk, erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til egen bruk.

Riksadvokaten skriver at det heretter ikke skal “utmåles straff for slik befatning med mindre mengder narkotika til rusavhengiges egen bruk.”

Den første saken gjaldt oppbevaring av fire gram heroin til egen bruk. I denne saken ble det ikke utmålt noen straff, noe som har gitt en ny reaksjonspraksis for rusavhengiges befatning med mindre enn fem gram heroin, amfetamin og kokain til egen bruk.

Den andre saken gjaldt oppbevaring av 6,69 gram heroin. I tingretten hadde den tiltalte blitt dømt til 6 måneders fengsel. En straff lagmannsretten reduserte til 24 dagers betinget fengsel. Påtalemaktens anke og påstand om 30 dagers betinget fengsel ble forkastet av Høyesterett. Selv om mengden heroin i denne saken oversteg de veiledende 5 grammene kom retten til at når rusavhengige befattet seg med en mengde heroin som i beskjeden grad overstiger denne grensen bør straffeutmålingen heretter være en kort betinget fengselsstraff.

Den tredje av disse sakene gjaldt befatning med 24 gram amfetamin, og 4 gram hasj. Selv om det var snakk om en betraktelig større mengde narkotisk stoff kom besluttet Høyesterett at samfunnsstraff var en tilstrekkelig streng reaksjon, og ila den tiltalte samfunnsstraff i 60 timer, subsidiært fengsel i 50 dager.

Stilles ikke krav om diagnose

Statsadvokat Alf Butenschøn Skre skriver i et vedlagt notat til riksadvokatens brev om den nye høyesterettspraksisen at ved tvil om stoffmengde er tiltenkt egen bruk så skal avgjørelsen komme tiltalte til gode. Ved avgjørelsen av om personen som innehar narkotiske stoffer er rusavhengig så stilles det ikke krav om en medisinsk diagnose. Høyesterett beskriver rusavhengighet som “en omfattende bruk av narkotika både i med hensyn til omfang og varighet, og som vedkommende har problemer med selv å kontrollere.”

Høyesterettsdommene referert til overfor dreier seg om heroin, amfetamin og kokain. Stoffmengden som Høyesterett har valgt å benytte som øverste grense for egen bruk er i samsvar med terskelverdiene som Rusreformutvalget nedsatt av Regjeringen Solberg foreslo. For andre narkotiske stoffer har det dermed ennå ikke blitt noen juridisk presedens for hvilke mengder som skal regnes å være til egen bruk.

Nedjustering i straffenivå for alle

I brevet står at det som vil legges til grunn for en eventuell fremtidig vurdering av dette vil være “hva som erfaringsmessig innehas til egen bruk”. Hvilke reaksjoner som skal gis til personer som innehar narkotiske stoffer men som ikke er rusavhengige er noe mer uklare, men i brev fra Riksadvokaten står det at Høyesterett “synes å signalisere en nedjustering av straffenivået i visse saker om ikke-rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk.”

Les hele brevet her.

Les mer om saken og dens reaksjoner i NRK.

 

 

For de som har arbeidet for en rusreform med avkriminalisering, er det nå lys i enden av tunnelen