Flere kvinner dør av smertestillende piller 

Antall kvinner som dør av overdoser har steget jevnt de siste ti årene. Hovedårsaken er smertestillende medikamenter. Nå må noe gjøres. 

Når vi hører ordet «overdose» tenker mange på en sliten heroinbruker som setter sitt siste skudd. I virkeligheten dør flere av smertestillende midler forskrevet av leger, enn av heroin kjøpt på gata.  

Trenden er tydelig: heroinoverdoser er på vei ned, mens overdosedødsfall med smertestillende piller, øker. Cirka 80 prosent av overdosedødsfallene skyltes heroin i år 2000. I 2020 var tallet 20 prosent. (https://kjonnsforskning.no/nb/2022/01/de-fleste-kvinner-som-dor-av-overdose-har-tatt-piller)

Jeg er ikke minst bekymret over økningen i antall kvinner som dør av overdoser. De siste ti årene har andelen steget fra en fjerdedel til en tredjedel. 61 kvinner døde av overdose i 2012, og i 2021 var tallet 80. Liv går tapt, utviklingen er alvorlig, den går i helt feil retning, og vi må handle nå! 

Overdosedødsfall blant kvinner forårsakes nesten bare av piller. Det er vanligere at kvinner dør av blandinger av smertestillende, sovemedisin, antidepressiva og alkohol. Det tyder på at kronisk smerte eller depresjon er viktige forklaringer på overdoser i denne gruppen, i tillegg til illegal rusbruk, opplyser Thomas Clausen, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo, i ovenfornevnte artikkel. 

Reseptbelagte legemidler i gruppen opioider gjør deg nemlig like avhengig som du blir av heroin. Disse legemidlene gir i tillegg en livsfarlig risiko for overdose. 

Det går an å si nei takk 

Etter en operasjon får man ofte resept på sterke smertestillende medikamenter. Jeg tror mange tenker at «når legen sa at jeg skulle ta det, så er det sikkert lurt». Her har legen et stort ansvar i å informere om risiko. Vi trenger i tillegg folkeopplysning, slik at flere stiller spørsmål ved legens forslag. 

Utfordringen er naturligvis ikke bare et kvinneproblem. Når vi ser på noen enkle fakta, blir bildet ganske alvorlig: 

1. Legemiddelet som skapte opioidkrisen i USA, øker kraftig i bruk også i Norge (oksykodon). Det bør bekymre oss. 
2. Norge har det høyeste antall opioidbrukere i Skandinavia, i forhold til antall innbyggere.  
3. Over 500 000 nordmenn bruker opioider hvert eneste år (en eller flere ganger), ifølge Reseptregisteret. Av disse er cirka ti prosent langvarige brukere.
    

Legene må bli mer oppmerksomme

Norge ligger på europatoppen i overdosedødsfall, i forhold til antall innbyggere, og i 2021 var 83 prosent av overdosedødsfallene knyttet til bruk av smertestillende opioider. Totalt døde 241 personer dette året.

Mer enn halvparten av de som døde av smertestillende, fikk midler på resept fra en lege, ifølge en helt fersk studie utført av prosjektet POINT. Det tilsvarer over 100 dødsfall i Norge, bare i 2021.

Vi vet ikke hvor de resterende fikk de smertestillende opioidene fra, bare at de hadde stoffene i blodet da de døde. Sannsynligvis kom en vesentlig del fra handel på det illegale markedet, og noe også fra sykehus etter operasjoner. Folk som har fått resept fra leger, kan i tillegg ha oppsøkt det illegale markedet for å få tak i mer.

Flere detaljer blir publisert innen få uker av POINT, som ledes av professor Svetlana Skurtveit.  POINT finansieres av Norges Forskningsråd og forsker på kroniske smerter med mål om å minimere risiko forbundet med opioider. Prosjektet peker nettopp på at økende opioidbruk utvikler seg i samspill mellom pasient og lege.

Vi har tall og fakta liggende på bordet, vi har sett utviklingen lenge, og nå må vi øke fokuset på de som skriver ut medikamentene til pasientene sine. At legene blir mer oppmerksomme, kan bidra til å spare liv. En innsats må gjøres på lik linje med den vi har gjort over flere år, overfor rusbrukere.

Systematisk forebygging hjelper 

I KORUS ser vi at kommuner som gjør en systematisk innsats, oppnår færre dødsfall. Over tid har mange kommuner blitt bedre til å forebygge overdoser blant rusavhengige. I disse dager har verdens overdosedag blitt markert i mange kommuner, og den blir brukt til å løfte frem denne alvorlige utfordringen.  

Siden 2014 har vi fulgt den nåværende nasjonale overdosestrategien, som tar slutt ved årsskiftet. Nå jobber Helsedirektoratet med et nytt forslag for hvordan vi skal jobbe med overdoseproblemene de kommende årene. Jeg ønsker meg følgende: 

1. Legene bør ta inn over seg sin rolle i overdoseproblematikken, og være med på å finne løsninger. De må samtidig bli bedre til å informere pasientene om risiko. Kanskje bør en bjelle ringe allerede ved resept nummer to. 
2. Vi må fortsette å forebygge overdoser blant rusbrukere. Vi må sikre god oppfølging av de som har overlevd en overdose, for å unngå en ny, og vi må støtte etterlatte og pårørende. 
3. Vi trenger bedre og raskere tilgang til psykiske helsehjelp.
    

Og sist, men ikke minst: Vi må finne tiltak som fungerer spesielt for kvinner. En så stor økning som vi har sett de siste årene, kan vi ikke fortsette å se på.