Lavterskelkonferansen 2022

Av: Turi Traaen og Bjørnar Bergengen, Spesialkonsulenter KORUS Oslo. Alle foto: Bjørnar Bergengen.

Den første fysiske Lavterskelkonferansen siden 2019 ble avholdt 30. november og 1. desember i 2022. Konferansen var arrangert av Korus øst og Korus Oslo, og den var finansiert av Helsedirektoratet. Det var over 600 deltakere på konferansen.   

Bjørnar Bergengen fra KORUS Oslo startet konferansen med et kåseri om hvordan virus som HIV og Covid-19 har ført til endringer i rusfeltet.  Espen Freng fra Helsedirektoratet snakket om veien videre for overdosestrategien. I eksisterende strategiperiode har det vært jobbet med strategiens tre hovedsøyler Switch, LAR og Nalokson. Freng sa det vil bli et fokus på overdoseforebygging også etter at Overdosestrategien 2019-2022 er utløpt.  

Linn Gjersing fra Folkehelseinstituttet snakket om hvem som dør av overdoser og hvilke utfordringer det gir oss fremover. Overdosetallene gikk opp under covidperioden, da mange lavterskeltiltak var stengt eller hadde strenge restriksjoner. Gjersing sa at selv om det er mange forhold som har betydning for overdosetallene viste denne stengningen av lavterskeltiltakene at arbeidet som gjøres i disse tiltakene har en tydelig overdoseforebyggende effekt.   

Gjersing fortalte videre at de som dør av overdoser kan kategoriseres i tre grupper som alle er like utsatte for overdoser:  

  • De som brukte flere stoffer jevnlig og injiserte
  • De som brukte heroin regelmessig og injiserte
  • De som sjelden injiserte, men vanligvis brukte amfetaminer

Neste post på programmet var teamleder Vibeke Bråthen Buljovcic fra HABiB, Heroinassistert behandling i Bergen. Buljovcic sa dette er en behandling for de få. Målgruppen er de pasientene som ikke opplever å få god nok behandling av LAR. Pasientene har brukt forskjellige LAR-medikamenter, men får ikke tilfredsstillende effekt. I prosjektet er det også noen pasienter som tidligere ikke har vært i LAR, men som har brukt heroin i mange år. Målsettingen med HAB er ikke rusfrihet for alle, men at pasienten skal ha best mulig somatisk og psykiske helse, stabilitet i livet og verdighet.   

Lise Aasmundstad, Pasient- og brukerombudet i Oslo og Viken snakker om nye nasjonale retningslinjer for LAR. Den store diskusjonen i LAR i dag handler i stor grad om pasientene skal få velge LAR-medikament og kravet om å slutte med benzodiazepiner før inkludering. 

Pasientgruppen opplever disse temaene som viktigst: 

  • Brukermedvirkning 
  • Å kunne velge et medikament som gir minst mulig bivirkninger. 
  • Fortsette med benzodiazepiner 
  • Tillit til behandler slik at man kan være åpen og ærlig med ved eventuelle rusinntak 
  • Bedre henteordninger, som fungerer bedre i hverdagen. 
  • Tilgang til andre preparat enn metadon eller buprenorfin. 

Teamleder Kristianne Rygg og erfaringskonsulent Michael Koroma fra RusFACT Oslo Vest fortalte om denne tjenesten. FACT er en tjeneste for personer med alvorlig psykiske lidelse og/eller rusutfordringer fra 18 år og oppover. RusFACT Vest har fokus på overdoseforebygging og skadereduksjon og deler blant annet ut nalokson.  

Erfaringskonsulent Jon-André Haugen fortalte om Grip som er et brukerstyrt lavterskeltilbud i Elverum kommune som startet opp i 2020. Grip tilbyr mat, klær, samtaler og en rekke ulike aktiviteter. I 2021 var 84 forskjellige personer var innom tiltaket. Haugen forteller at folk er der gjerne hele åpningstiden og at det sosiale er veldig viktig for gjestene. Vi har mye samarbeid med frivillige organisasjoner, lokale bedrifter og kommunen, forteller Haugen.  

Til slutt på dag én ble Håndbok i overdoseforebyggende samtaler lansert. Turi Traaen fra KORUS Oslo fortalte litt om håndboken. Å snakke om overdoser er viktig både forebyggende og i etterkant av en eventuell overdose. Vi i KORUS ønsker at håndboka brukes i kommunene blant alle som snakker med brukere og pasienter som bruker rusmidler. Håndboka er ment som en verktøykasse hvor man kan lese om risikofaktorer for overdose, hvorfor det er viktig å snakke om overdoser og om selvmordsatferd og overdoserisiko. Den kan brukes før eller under samtalen. Lise Hellum-Håkestad fra KORUS Øst fortsatte med et innlegg om noen av samtaleteknikkene i håndboka.  

Konferansens andre dag startet med et innlegg av professor Stian Biong om overdoser som selvmord. Et tilbakevendende spørsmål er hvor mange overdoser det er som egentlig er selvmord. Biong sa at selvmord handler om smerte, og det kommer gjerne signaler på forhånd. Han sa at hjelpen som gis må bli sammenhengende og den må forstås i et større perspektiv.  

Den neste var Lillian Bruland Selseng som er førsteamanuensis fra Høgskulen på Vestlandet. Hun fortalte om END-prosjektet som forsker på etterlatte etter narkotikarelatert død.  

Etter dagens første pause kom Tina Kristoffersen som har mistet begge foreldrene i narkotikarelatert død. Hun fortalte om hvordan hennes sorg ble møtt, og hva hun opplevde at hun hadde trengt å få av hjelp etter foreldrenes dødsfall.  

Til slutt ble “ta-med-hjem-punktene” til Kristiansen og Bruland Selsengs presentert sammen, og det var mange fellestrekk her. Blant annet at det der viktig å lytte og se der den etterlatte trenger å bli sett både av det profesjonelle hjelpeapparatet og av sitt sosiale nettverk, at sorg er en langvarig prosess så det er derfor nødvendig å fortsette å spørre og tilby hjelp, og det er viktig å snakke med den enkelte fordi sorg er individuelt.  

Dagen ble avsluttet av Einar Øverenget som snakket om etikk i menneskemøter.