Oppsummering av LAVterskelkonferansen

I år var det 600 deltakere på LAVterskelkonferansen i desember.

Bjørnar Bergengen fra KORUS Oslo startet konferansen med et kåseri om hvordan virus som HIV og Covid-19 har ført til endringer i rusfeltet. Sprøyteutdeling og smittevern i forbindelse med HIV var starten til det vi nå kjenner som skadereduksjon.

Utdeling av metadon begynte også i forbindelse med AIDS-epidemien, der det først bare var et tilbud til AIDS-pasienter. Nedstengelsen av samfunnet under Covid-epidemien førte til at LAR-pasientene fikk med seg hjem medisiner for lengre perioder. Erfaringene viste at det fungerte bra, og dette er nå forlenget i de nye LAR-retningslinjene.

Espen Freng fra Helsedirektoratet snakket om veien videre for overdosestrategien. I eksisterende strategiperiode har det vært jobbet med de tre hovedsøylene Switch, LAR og Nalokson, og det blir overdosefokus også etter 2022. Reseptbelagte opioider er på fremgang og det gjør at vi må endre kursen til overdosestrategien.

«Hvilke tiltak må vi ta tak i videre for å nå nullvisjonen vår? Vi må gå ulike veier for å nå brukere av både heroin og reseptbelagte opioider!» sier Freng.

Områder som Helsedirektoratet kommer til å vie spesiell oppmerksomhet videre:

◦ Nalokson. Bør en resept på sterke smertestillende også får en resept på Nalokson? Ønske om å gjøre Nalokson reseptfritt, og gjerne unntatt egenandel.

◦ Kommunepakken. Plan om å lage en kommunepakke til alle kommuner med informasjon om overdoseforebygging.

◦ Overdosekoordinatorer.

◦ Tilskudd. Gjøre de tilskuddene til Helsedirektoratet bedre kjent

◦ Selvmord. Selvmord og overdoser, økt kompetanse om kartlegging av selvmordsrisiko.

◦ Sårbare overganger. Tiden rett etter fengselsopphold og behandling har forhøyet risiko for overdoser. Tiltak bør rettes inn mot overganger mellom spesialisthelsetjenesten til kommunen og fra kriminalomsorgen til kommunen.

◦ Varslingssystem. Vi ønsker å utvikle en app der brukerne får informasjonen om sterke rusmidler i omløp.

◦ Utsatte grupper. Øke kunnskapen om visse grupper, forske mer. Det er flere kvinner som dør av overdoser enn før, og vi har behov for informasjonskampanje om økt risiko for overdosedød ved bruke av sterke smertestillende midler. Ungdom er en annen utsatt gruppe. Vi trenger informasjonskampanjer og ansatte med kompetanse på rus i skolene. Utekontakter er en viktig gruppe for å nå ungdom.

Linn Gjersing fra Folkehelseinstituttet snakket om hvem som dør av overdoser og hvilke utfordringer det gir oss fremover. Overdosetallene gikk opp under covid, da mange lavterskeltiltak var stengt eller hadde strenge restriksjoner. Selv om bildet er sammensatt. ser vi hva som skjer når vi ikke har de tiltakene som vi har, sier Gjersing. Lavterskeltiltakene virker.

Hvem dør av overdoser?
Ifølge et forskningsprosjekt kan disse kategoriseres i tre grupper:

  1. De som brukte flere stoffer jevnlig og injiserte
  2. De som brukte heroin regelmessig og injiserte
  3. De som sjelden injiserte, men vanligvis brukte amfetaminer.

Alle tre gruppene var like utsatte for overdoser. Dette forteller oss at vi ikke må glemme de som bruker amfetamin, som kan bruke heroin for å ‘komme ned’. De er da i høyrisikogruppen for overdoser. De som dør av overdose og blir obdusert har i gjennomsnitt fire stoffer i blodet.

Økning i forskrivning av sterke opioider
Fra 2009 til 2019 har antall personer som for opioider på blå resept økt fra 5568 til 18443. Det er også en økning i overdosedødsfall fra foreskrevne opioider (såkalte pilleopioider). 58% av de som dør av pilleopioider har fått forskrevet et opioid av legen året før de dør. Det betyr at i hvert fall 42% av de som dør av pilleopioider ikke har fått foreskrevet det fra legen sin.

Vi vet mye om de som dør av heroin og risiko knyttet til heroinbruk, men noe mindre om de som dør av pilleopioider.

  • flere ble funnet hjemme enn de som døde av heroin
  • en tredjedel er kvinner
  • høyere andel av eldre som dør av pilleopioider enn heroin.
  • ikke bare kvinner over 50 år, det er også yngre personer
  • bor i større grad i små tettsteder og småbyer
  • lavere andel som kommer fra større byer enn de som dør av heroin
  • færre har vært i rusbehandling
  • flere har uførepensjon
  • høyere andel som har ryggproblemer
  • 60 % av dem som dør av pilleopioider vært siktet for lovbrudd de siste fem år

Det kan tyde på at grovt kan inndeles i to grupper, sier Gjersing; det er de som har mange av de samme karakteristika som de som dør av heroin, og de som ikke innehar disse karakteristika.

Heroinassistert behandling i Bergen (HABiB), Ved Vibeke Bråthen Buljovcic.
Buljovcic begynner med å fortelle at dette ikke er en behandling for alle, men for noen få. Målgruppen er de pasientene som ikke opplever å få god nok behandling av LAR. Det er en tidkrevende prosess å starte opp med et slikt tiltak, der både tverrfaglighet og erfaringskompetanse er nødvendig for å ivareta pasientene på best mulig måte. Pasientene har brukt forskjellige LAR-medikamenter, men får ikke tilfredsstillende effekt. Det er også noen pasienter som ikke har vært i LAR, men som har brukt heroin i mange år.

Målsettingen med HAB er ikke rusfrihet for alle, men at pasienten skal ha best mulig somatisk og psykiske helse, stabilitet i livet og verdighet. HABiB jobber tett sammen med kommunen, fastlegene og brukerorganisasjoner.

Hvordan skjer dette i praksis?
Pasientene på HABiB har oppmøte to ganger daglig, hver dag, og får også langtidsvirkende opiat til bruk om natten. Vi har tett medisinsk oppfølging med pasientene. Vi har også hyppige doseeendringer, forteller Bjulovcic. Mange har gått over til intramuskulær injisering. Noen bruker tabletter, gjerne i forbindelse med at de ønsker å begynne å jobbe. Det er også en god del veiledning på injeksjonsteknikk.

Bedre livskvalitet i HABiB
HABiB er inngangsport til videre behandling, sier Bjulovcic. Pasientene er veldig fornøyde med å være i HABiB. De forteller om bedre livskvalitet, mer trygghet og for noen er det å kunne planlegge noe de ikke har kunnet tillate seg før.

Lise Aamundstad, Pasient- og brukerombudet i Oslo og Viken snakker om nye nasjonale retningslinjer for LAR.

Den store diskusjonen i LAR i dag handler i stor grad om pasientene skal få velge LAR-medikament og kravet om å slutte med benzodiazepiner før inkludering.

Pasientgruppen opplever disse temaene som viktigst:

  • Brukermedvirkning
  • Å kunne velge et medikament som gir minst mulig bivirkninger.
  • Fortsette med benzodiazepiner
  • Tillit til behandler slik at man kan være åpen og ærlig med ved eventuelle rusinntak
  • Bedre henteordninger, som fungerer bedre i hverdagen.
  • Tilgang til andre preparat enn metadon eller buprenorfin.

Kristianne Rygg, Michael Koroma fra RusFACT Oslo Vest

FACT er en samtidig tjeneste til personer med alvorlig psykiske lidelse og/eller rusutfordringer. Målgruppa til RusFACT er 18 år og oppover. RusFACT Vest prioriterer unge voksne. RusFACT Vest har fokus på overdoseforebygging og skadereduksjon og de deler blant annet ut nalokson. Erfaringskonsulent Michael Koroma forteller at «kontoret vårt er i nærmiljøet til pasientene». De møter dem der de ønsker å bli møtt, og på deres premisser. Dette styrker relasjonen og tilliten fra pasientene. Teamleder Karianne Rygg forteller at RusFACT Vest har langvarig oppfølging med pasientene sine, gjerne over flere år. De skriver ikke ut pasienter selv om de uteblir fra avtaler. Det er viktig å ha erfaringskompetanse i teamet, dette viser også håp, at det går an, sier Koroma. Han sier han snakker pasientenes eget språk, og kan prate positivt om for eksempel døgnbehandling. Han forteller videre at han også erfaring med opphold i fengsel, og den kompetansen nyter både pasienter og kolleger godt av.

Grip – et brukerstyrt lavterskeltilbud i Elverum kommune

Jon-André Haugen, erfaringskonsulent.

Haugen forteller at Grip startet opp i Elverum kommune 2020. Det er et aktivitetstilbud som skal skape motivasjon for endring for personer i aktiv rus. Vi kaller de som kommer til oss for gjester, forteller Haugen. Vi syns ‘bruker’ er så lite personlig.

Grip tilbyr mat, klær, samtale og mange forskjellige aktiviteter. 84 forskjellige personer var innom i fjor. Haugen forteller at folk er der gjerne hele åpningstiden og at det sosiale er veldig viktig for gjestene. Vi har mye samarbeid med frivillige organisasjoner, lokale bedrifter og kommunen, forteller Haugen. Det har vært en døråpner at vi viser at folkmed ruserfaring gjør mye bra.

Haugen sier at det å ansette to erfaringskonsulenter har vært veldig bra, slik at «vi slapp å stå der alene». Det å kunne samarbeide er vesentlig for Grip sin suksess. Vi erfaringskonsulentene er en trygg havn for gjestene på Grip, forteller han. Vi ønsker å gi gjestene på Grip en tilhørighet. Vi har mange aktiviteter, men det aller viktigste er det sosiale.

Gjestene spiller blant annet golf sammen med lokal golfklubb. Mange av gjestene syns det er deilig å få snakke med andre folk, om noe annet enn rus. Grip har også tilbud om stisykling, yoga og de har fått låne en hytte skogen av kommunen.

Håndbok i overdoseforebyggene samtaler

Til slutt på dag én ble Håndbok i overdoseforebyggende samtaler lansert. Turi Traaen fra KORUS Oslo fortalte litt om håndboken. Å snakke om overdoser er viktig både forebyggende og i etterkant av en eventuell overdose.

Vi i KORUS ønsker at håndboka brukes i kommunene blant alle som snakker med brukere og pasienter som bruker rusmidler. Håndboka er ment som en verktøykasse hvor man kan lese om risikofaktorer for overdose, hvorfor det er viktig å snakke om overdoser og om selvmordsatferd og overdoserisiko. Den kan brukes før eller under samtalen.

Lise Hellum-Håkestad fra KORUS Øst holdt et innlegg om noen av samtaleteknikkene i håndboka.

Ønsker du flere håndbøker er det bare å ta kontakt med ditt lokale KORUS. Håndboka vil også bli tilgjengelig digitalt i løpet av året.

Professor Stian Biong snakket om overdoser som selvmord. Et tilbakevendende spørsmål er om noen overdoser egentlig er selvmord? Biong sa at selvmord handler om smerte, og det kommer gjerne signaler på forhånd. Hjelpen som gis må bli sammenhengende og den må forstås i et større perspektiv.

Lillian Bruland Selseng som er førsteamanuensis fra Høgskulen på Vestlandet fortalte om END-prosjektet, om etterlatte etter narkotikarelatert død. Tina Kristoffersen som har mistet begge foreldrene i narkotikarelatert død fortalte om hvordan hennes sorg ble møtt, og hva hun opplevde at hun hadde trengt å få av hjelp etter foreldrenes dødsfall. Kristiansen og Bruland Selsengs presentert sammen noen “ta-med-hjem-punkter”

  • Den etterlatte trenger å bli sett både av det profesjonelle hjelpeapparatet og av sitt sosiale nettverk
  • Sorg er en langvarig prosess så det er derfor nødvendig å fortsette og spørre og tilby hjelp, og det er viktig å snakke med den enkelte fordi sorg er individuelt

Tina Kristoffersen og Lillian Bruland Selseng. Foto: Bjørnar Bergengen