Hva er bakgrunnen for prosjektet?

Ingrid Amalia Havnes (IA): Da jeg begynte i Steroideprosjektet skulle vi oppsummere kunnskapen som fantes om behandling for brukere av anabole steroider for opplæring av klinikere i avhengighetsfeltet der denne pasientgruppen har rett til behandling. Vi fant raskt ut at det manglet forskning på dette området, noe vi ønsket å starte opp selv. For å finne ut hva denne pasientgruppen trenger, ønsket jeg å lære av, og samarbeide med, dyktige klinikere som hadde erfaring på feltet. Jeg brukte derfor en del av stillingen min til å behandle pasienter som var avhengige av anabole steroider ved Avhengighetspoliklinikken på Oslo Universitetssykehus, som har lengst erfaring i Norge med behandling av denne pasientgruppen.

Hva kjennetegnet pasientene du møtte på Ruspoliklinikken?

IA: Vi så hvor utrolig tungt det var å slutte. Problemet for mange når de slutter å bruke anabole steroider var at de gikk fra å fungere ganske greit til å bli deprimerte, og kjenne på sterk utmattelse i løpet av noen få uker. I tillegg beskrev mange at ved å slutte med anabole steroider mistet de også velværefølelsen steroidene ga, og de reagerte psykisk på redusert muskelvolum. Det var skikkelig krevende. Noen var alvorlig deprimerte og hadde tanker om at livet ikke var verdt å leve. Å stå i den situasjonen i uker og måneder er veldig, veldig tungt. Så selv om mange var motiverte og klarte å slutte så var det vanskelig å ikke begynne igjen. På ruspoliklinikken opplevde pasientene at hyppige støttesamtaler hjalp for å holde ut i denne sluttfasen. Noen som var alvorlig deprimerte eller slet med angst fikk tilbud om antidepressiva, mens andre trengte legemidler for å bedre søvn eller for ereksjonssvikt. Men til tross for dette hadde mange av pasientene det fremdeles veldig tungt og vanskelig i flere måneder etter de hadde sluttet.

Har du tatt med deg noe derfra og inn i dette prosjektet?

IA: Mye av problemene disse pasientene opplever skyldes endringene i hormonbalansen og at egenproduksjonen av testosteron opphører helt eller delvis når man bruker anabole steroider. Det tar noen uker, eller lengre ved bruk av langtidsvirkende steroider, før det skilles ut fra kroppen og tegnene på lavt testosteronnivå begynner. Noen av pasientene som søkte behandling på Ruspoliklinikken hadde forsøkt å bruke hormonpreparater for å sette i gang egenproduksjonen av testosteron. Det kalles Post Cycle Therapy, men det var variasjon i hvilke preparater og hvilken styrke og mengde som ble brukt og i hvilken grad de opplevde bivirkninger og effekt. Vi etablerte samarbeid med endokrinologene på Rikshospitalet hvor vi ble enige om å  prøve ut hormonterapi som ledd i et forskningsprosjekt for å se om vi kunne hjelpe denne pasientgruppen med å raskere få i gang egenproduksjonen av testosteron når de slutter med steroider. Etter å ha gått gjennom litteratur på dette feltet og diskutert med tidligere brukere av anabole steroider, landet vi på den modellen vi prøver ut nå.

Hans Christian Bordado Henriksen (HC): Det har aldri tidligere blitt forsket på effekten av den type hormonterapi som vi prøver ut nå. Når deltakerne slutter med å ta steroider, starter vi med behandlingen. I 16 uker får deltagerne et legemiddel som heter Clomifen som skal stimulere kroppen til å lage mer testosteron. For å unngå at deltagerne faller for fort i testosteronnivået, vil de i tillegg få Testo-gel de første fire ukene av prosjektperioden. Har de etter fire uker ikke kommet høyt nok opp i egenproduksjonen av testosteron kan et tredje medikament som heter hCG føyes til.

Hva slags type preparat er Clomifen?

HC: Clomifen er et antiøstrogen. Clomifen hemmer virkningen av det kvinnelige kjønnshormonet ved å binde seg til østrogenreseptorene utenpå hypofysen og hypothalamus. Disse er viktige hormonkjertler sentralt i hjernen, som bestemmer nivåene av kjønnshormoner i kroppen. Når virkningen av østrogen blokkeres, kan det bidra til økt egenproduksjon av testosteron. Clomifen brukes vanligvis for å stimulere eggløsning hos kvinner med fertilitetsproblemer, mens vi bruker det «off-label» i vår studie, det vil si utenfor godkjent indikasjon.

IA: Clomifen er også et preparat som benyttes illegalt av noen brukere for å få i gang igjen egenproduksjonen av testosteron, men da brukes det i høyere doser og betydelig kortere tid enn vi gjør nå. Så teorien bak vår modell er å vekke en ‘sovende hypofyse’ og gi mindre risiko for bivirkninger. Dette er en pilotstudie der vi ønsker å finne ut hvor godt denne tilnærmingen fungerer. Og om det hos noen ikke fungerer så har vi mulighet til å tilføre et annet hormonpreparat som også kan bidra.

hCG?

IA: hCG ja, men det er ikke alle som trenger det.

Hva er hCG for noe?

HC: hCG er i likhet med Clomifen et legemiddel som kan stimulere eggløsning hos kvinner og øke testosteronproduksjonen i testiklene hos menn, men det har en litt annen virkningsmekanisme og bruksmåte enn Clomifen. Det er også et preparat som brukere tar illegalt på egenhånd.

Hvordan følges deltagerne opp under prosjektperioden?

HC: Vi følger dem tett med fysiske besøk og blodprøver hver 4. uke under den medikamentelle behandlingen. I tillegg kartlegger vi fysisk og psykisk status hver 14. dag ved hjelp av spørreskjemaer. Siden vi ønsker å undersøke hvordan steroidebruk påvirker kroppen, vil vi tillegg gjøre en del forundersøkelser mens de fortsatt bruker steroider. Vi gjentar mange av de samme undersøkelsene 6 og 12  måneder etter avsluttet bruk for å se om, og i hvilken grad, endringene er reversible. Dette inkluderer undersøkelser av hjerte- og kar, blod- og fettvev, bentetthet og kroppssammensetning, testikkelstørrelse, sædkvalitet og mental helse.

IA: Alle deltagerne i studien vår er også pasienter ved Avhengighetspoliklinikken på Oslo Universitetssykehus. Av erfaring vet vi at noen blir veldig deprimerte når de slutter med anabole steroider. Noen kan ha problemer knyttet til arbeidslivet, til økonomi, eller med sosiale relasjoner. Hos et lite antall er det også aggresjonsproblematikk. Det å få den psykososiale hjelpen som gis gjennom avhengighetsbehandling oppleves som en god støtte. I tillegg lærer de metoder for å leve med at muskulaturen blir mindre, og at den kjente følelsen av velvære ikke lenger er til stede i samme grad etter at de har sluttet å bruke anabole steroider.

HJ: Det er veldig individuelt hvor ofte de behøver støtte fra Avhengighetspoliklinikken. Noen kan trenge samtaler 1-2 ganger i uken, men andre har sjeldnere behov. Dette tilpasses individuelt og avtales mellom pasient og behandler på poliklinikken.

Er det noe mer dere ønsker å finne ut med denne studien?

IA: Studien er todelt. Vi ønsker også å finne ut hvordan helsetilstanden er når de er på steroider og hvordan den er et halvt år og ett år etter at de har sluttet.  Særlig er vi interessert i kar-funksjonen. Hvordan er tilstanden inne i blodkarene og hvordan fungerer blodkarene. Videre er vi interessert i fertilitet og sædproduksjonen til deltagerne. I tillegg ser vi på hvordan kroppsmassen er satt sammen i forhold til muskelvolum, fettvolum og beinhelse.

Hvor mange er det som er med i prosjektet per i dag?

IA: Nå er det ti som er inkludert. For å få gjort så solide analyser som mulig vil vi gjerne ha med 25 til 30 personer. Vi skal også sammenligne med en gruppe menn i en annen studie som tar kurer. Disse skal følges mens de er på kur, og når de går av kur. Våre studiedeltakere bruker anabole steroider kontinuerlig og vi vil undersøke om det er lettere å slutte med vår behandling enn de som avslutter en kur uten denne behandlingen. Hver fjortende dag skal våre deltagere og deltagerne i de andre gruppen rapportere på depresjon og angst, på hvor mye de trener…

HK: På søvn og seksualfunksjon, kroppsopplevelse.

IA: Og på irritasjon.

Hvor mange er det som er med i den andre gruppen, de som går på kurer?

HJ: De satser på å få rundt 50 personer. Per nå har de 15 deltagere.

Så det er et ønske om flere deltagere i begge studiene?

IA: Ja, det er det.

Hvilke krav stilles til å delta i studien deres?

IA: I vår studie må deltagerne ha en avhengighet av steroider. De må ha et ønske om å slutte, de må ha brukt steroider sammenhengende det siste halvåret, og de må være fylt 18 år.

Hvor gamle er deltagerne hos dere per i dag?

HK: De er fra 25 år til slutten av førtiåra.

Er det for tidlig å si noe om noen resultater?

HC: Det er litt for tidlig å si fordi mange av deltagerne har bare vært gjennom den første fasen av prosjektet.

Hvor lenge har deltagerne i studien brukt anabole steroider?

HC: Det er variabelt. Noen har brukt i to år, mens andre har brukt i over 20 år.

Jeg kommer fra rusfeltet, og der er skadereduksjon og vedlikeholdsbehandling ganske vanlige begrep. Er det her noe som kan komme inn under de begrepene? Eller er det noe annet, eller noe som kommer i tillegg?

IA: Tradisjonelt tenker man på skadereduksjon som å gjøre tiltak slik at folk kan fortsette å bruke illegale midler på en mindre skadelig måte. I Storbritannia har det vært mye fokus på å gi råd om injeksjonsbruk og utlevering av rene sprøyter. Det er velkjent at brukerne kan kjøpe urene produkter som ofte ikke inneholder stoffene eller mengdene som står på forpakningen. Det var derfor skadereduksjons-tilbud i Skottland hvor brukerne  kunne teste produktene sine for å få informasjon om hva de faktisk inneholdt. I denne sammenhengen vil jeg ikke se på vårt forskningsprosjekt som skadereduksjon. Det kan sees på som en form for sekundærforebygging der vi prøver å hjelpe brukere som ønsker å slutte. De får tilgang til et forskningsprosjekt med lovlige og trygge hormonpreparater som ikke tilbys denne pasientgruppen i ordinær behandling. I tillegg vil studiedeltakerne få undersøkt sin helsetilstand grundig og bli fulgt tett opp av helsepersonell. .

Hvis noen har lyst til å bli med i studien, hva gjør man da?

IA:  Da kan man ta kontakt med enten Hans Chistian Henriksen, med meg eller med Christine Wisløff i Steroideprosjektet. De kan sende mail, de kan sende en tekstmelding eller de kan ringe.