Gikk du glipp av årets LAR-konferanse? Her kan du lese om noen av hovedpunktene!

Av Turi Traaen

Det er kommet nye LAR-retningslinjer, vi fikk høre om trender i rusmiddelbruk og om fremtidens LAR. KORUS Oslo hadde parallellsesjon om nalokson som overdoseforebygging, der en LAR-klinikk fortalte om hvordan de deler ut naloksonsprayene. KORUS Oslo var medarrangør sammen med SERAF, ProLAR nett og UOS var med i arrangørkomiteen. 500 deltok på konferansen.

Anne Kveim Lie fra UiO ga oss et spennende tilbakeblikk da hun fortalte om heroinens historie som legemiddel.

I et historisk perspektiv ser vi at spørsmål som hva problemet er, hvem skal behandles og hvem skal behandle har endret seg veldig over tid. Lie fortalte at rusavhengighet har man hatt i alle tider. På 1800-tallet ble sprøyta funnet opp og man fikk utviklet morfin som virkestoff. På denne tiden ble avhengighet sett på som et medisinsk problem. Avhengighet var skapt av medisinen og derfor måtte medisinen håndtere det.

Heroin kom på markedet som legemiddel så tidlig som i 1897. Det hadde veldig brede indikasjoner, blant annet for å behandle morfinisme. Metadon ble produsert som smertebehandling av skadede soldater under Den andre verdenskrig. Det kom ganske snart også i bruk blant allmennpraktiserende leger som behandling for avhengighet.

Lie fortalte videre at fra slutten av 1960-tallet begynte man å endre svaret på spørsmålet om hva problemet er. Fra å være et medisinsk problem ble narkotika sett på som et samfunnsmessig problem. Man begynte å få større beslag og ungdommene begynte å bruke psykoaktive stoffer. Den såkalt kvoteordningen slo man nå hardt ned på og det ble vanskelig for leger å forskrive metadon. Etter hvert kunne det kun foreskrives fra spesialister på sykehus.

Lie forteller videre fra forskningen sin at på 1970-tallet begynner politikerne å bli overbevist om at man må kvitte seg med narkotika i samfunnet. Løsningen er det narkotikafrie samfunnet. Dette fører til endringer i politikk på straffeområdet. Strafferammene for narkotika øker dramatisk. Så kommer Aids og endrer spillereglene, forteller Lie. Samfunnet ser det som en trussel hvis de injiserende rusavhengige skal bli en smittebombe. Man begynner med sprøytebussen og deler ut kondomer. I 1991 blir metadon delt ut til HIV-positive personer. Pasientene skulle være veldig syke og metadon ble gitt mot slutten av livet.

Dette var en vanskelig diskusjon, ifølge Lie. For mange var det å gi metadon å gi opp troen på personer med rusavhengighet. De var opptatt av at metadon var ‘statsdop’ og ødelegger alt vi har jobbet for å oppnå. Etter hvert begynner de rusavhengige selv å demonstrere og ønsker selv metadon. I 1994 begynner metadonprosjektet i Oslo med metadonassistert behandling. Det er meget strenge inntakskriterier. MAR rehabilitering starter i 1998 og resten er nyere historie som mange av oss kjenner til.

Christian Ohldieck fra avdeling for rusmedisin HelseBergen presenterte de nye nasjonale retningslinjene for LAR.

Ohldieck sier at de nye retningslinjene er produktet av en kunnskapsbasert tilnærming hvor man baserer seg på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukermedvirkning og brukerkunnskap. Substitusjonsbehandling innenfor LAR anbefales. Det reduserer risiko for dødsfall i forhold til å være utenfor substitusjonsbehandling. Ohldieck fortalte også det er et mål å nå flest mulig i målgruppen for LAR og å holde flest mulige i LAR. Noe av det som er nytt i de nye retningslinjene er at nedtrapping utenfor LAR skal tilbys i TSB. Ohldieck sa videre at det skal også være et økt fokus på hva som er viktig for pasientene. I retningslinjene er en høyere grad av brukermedvirkning løftet mer enn i tidligere anbefalinger.

Buprenorfin og metadon er fortsatt de foretrukne legemidlene, men dette må individualiseres, sier Ohldieck. Også her skal det være økt brukermedvirkning. Langtidsvirkende morfin tas inn som unntakslegemiddel. Opptrapping på buprenorfin eller metadon kan gjøres i poliklinikk eller i døgnenheten. Tiltakene for å redusere risiko ved opptrapping blir skjerpet. Nedtrappingsanbefalingen er ny i sin helhet. Pasienten selv må ønske nedtrapping.

Kartlegging av pasientens bruk av rusmidler i LAR bør gjøres ved observasjon og dialog med pasienten. Her skal det være økt bruk brukermedvirkning. Hyppigheten av urinprøver skal gjøres ut fra en konkret individuell vurdering der man vurderer nødvendighet og forsvarlighet opp mot hvor inngripende det er. Det er redusert krav om bruk under påsyn når det ikke er bruk av rusmidler og lav risiko.

Thomas Clausen fra SERAF fortalte om et LAR i stadig endring.

I Norge har vi brukbar tilgjengelighet på LAR, men det finnes land med bedre dekningsgrad ut fra målgruppen. I Norge er det nå omtrent 8200 personer i LAR. Gjennomsnittsalderen er 47 år, og det er en aldrende befolkning.

LAR er et omstridt fagfelt, ifølge Clausen. ProLAR nett forteller om mange pasienter som føler avmakt og mistillit til LAR. LAR-modellen har endret seg gradvis de siste 20 år. I 1998 var det én behandlingsmodell som skulle passe for alle. Nå er det mer individuelt tilrettelagt behandling. Legemiddelvalg, samtaleteknikk og henteordninger er blant de tiltakene som tilrettelegges, det er variasjon innad i LAR og en betydelig geografisk variasjon. Clausen sier at vi ønsker å samstemme dette i større grad enn i dag.

Clausen mener at vi i dag har en behandlingsmodell med gode resultater. Det er lite frafall og dødelighet i LAR. Nye beregninger viser at LAR sparer samfunnet for 100 overdosedødsfall i året, forteller ham.

Hva kan vi forvente i fremtidens LAR? Clausen tror at vi kan se en enda større andel av de i målgruppen i LAR, kanskje opp mot 80% av målgruppen. Han tror også at det vil være flere forskjellige medikamenter og mer valgmulighet.

Camilla Birkevold fra HABiO snakket om heroinassistert behandling.

Heroinassistert behandling er injeksjoner eller inntak av tabletter med farmakologisk framstilt heroin. Pasientene kommer to ganger daglig. De får også et langtidsvirkende substitusjonslegemiddel til kveld eller natt. I tillegg til dette kommer en ganske vesentlig psykososial og somatisk behandling. Pasientene skal følges tett. Man tenker at ved å gi heroindoser i trygge rammer så kan man starte et endringsarbeid. De ønsker at det skal oppleves som en trygg base for pasienten, og at det er forutsigbart hva som skjer hos dem.

Målgruppen er pasienter med langvarig opioidmisbruk og injisering av heroin. Hovedsakelig såkalte ‘hard to reach’-pasienter. Det er høy snittalder på pasientene ved HABiO, gjennomsnittet er 48 år.

Pasientene får veiledning fra sykepleier på injeksjonsteknikk. Vi har opplevd at en del pasienter profiterer godt på det, forteller Birkevold. Erfaringer så langt er at de ser en rask bedring hos mange av deres pasienter, forteller Birkeland. Det gjelder blant annet bedret hygiene, bedret hudkvalitet, lite sår/abscesser og tryggere injiseringskultur. Oppstart av tannbehandling er øverst på listen hos alle pasientene deres, og det får de til, sier Birkeland. HABiO følger også opp helseutfordringer og minner på avtaler. I tillegg til somatiske endringer så får pasientene bedret økonomi, mer stabil bosituasjon og mye mer tid til overs i hverdagen. Dette er tid som må fylles, og flere søker jobber gjennom IPS hos Ruspoliklinikken.

Birkeland forteller at i startfasen ser de en ekstrem grad av mestring og håp, så kan det komme en periode hvor det ikke går så veldig bra. Det er da det er viktig at de er en trygg base. HABiO opplever at de både er en kilde til endring og en siste utvei for pasientene sine.

Desiree Eide fra SERAF viser oss noen preliminære tall fra forskning på HABiO.

Det er en tydelig nedgang i kriminalitet og når personer starter i HABiO og en nedgang i psykiske plager som angst og depresjon og sidemisbruk.

Else Kristin Utne Berg snakket om trender og utviklingstrekk i lys av den nasjonale og internasjonale konteksten.

Utne Berg snakket om monitoreringssystemet Føre Var og presenterte utvalgte trender og utviklingstrekk med utgangspunkt i funn fra Føre Var i Bergen gjennom 20 år. Hun snakket om rusmiddelmønstre på gateplan og satte lokale trender inn i en nasjonal og europeisk kontekst.

Marianne Pierron fra ProLARNett gjennomgikk ProLARNett sin brukerundersøkelse om LAR fra 2021.

Hva syns brukerne egentlig om LAR? Pierron viser til andre tall enn det SERAFs undersøkelse gir. Hun forteller at 68 % av respondentene er enige i utsagnet ‘Jeg føler leg maktesløs overfor LAR-systemet’. Mange opplever at de har liten medvirkning i egen behandling og at de har liten tillit til LAR-behandleren. Videre opplever mange det nærmest umulig å komme seg ut av LAR. Pierron fremhever at individualisert behandling gir rom for er mer verdig liv for den enkelte bruker. Hun sier at vi bør gå fra tjenestefokus til medmenneskefokus i en langt større grad enn i dag. Pierron påpeker også at bivirkninger av LAR-medisiner med må bli tatt på alvor og vi ønsker mer kunnskap om dette.

Som siste plenumsinnlegg var det en paneldebatt med representanter fra LAR-systemet og brukere. Viktigheten av reell brukermedvirkning ble trukket fram av alle i panelet. Det var også bred enighet om behovet for flere legemidler i LAR.