Skolemat og folkehelse

KORUS Oslo har lenge jobbet med sosial ulikhet i folkehelse. Vi vet at elevene kommer til skolen med ulik sosioøkonomisk bakgrunn, og vi har derfor fulgt erfaringene med lunsjservering på en levekårsutsatt ungdomsskole på Romsås. Dette var et pilotprosjekt som del av Program for folkehelses Groruddalsprosjekt. Hensikten var å undersøke hvordan lunsjservering kan rigges, og å se på ungdommenes matvaner, trivsel.

Nå blir det innført skolemat blant de eldste elevene i Osloskolen, finansiert over folkehelsebudsjettet. Skolemat er et eksempel på hva som kan bidra til bedre folkehelse, et begrep det kan være vanskelig å konkretisere.

Piloten med lunsjservering overrasket oss på områder vi ikke hadde forutsett. Elevene satte stor pris på å få gratis mat, men det var det de sa om betydningen for det sosiale som overrasket oss mest.

Dette var den første ungdomsskolen med i Groruddalsprosjektet, som ellers omfatter 84 kommunale barnehager og 29 barneskoler. Prosjektet bidrar til gode rutiner for kosthold og fysisk aktivitet. Målet er å bidra til et helsefremmende og likeverdig mat- og måltidstilbud, og til trivsel på skolen. KORUS fulgte prosessen med implementeringen, gjennom deltakelse i prosjektgruppa, observasjoner, spørreundersøkelse til elever og gruppeintervjuer med elever og ansatte.

Resultater fra undersøkelsen

I Oslo spiser 53 % av elevene i ungdomsskolen frokost fem dager i uken*. I hele bydel Grorud 42 %, mens det på denne ungdomsskolen bare er én av tre som spiser frokost hver dag. Det samme gjelder lunsj, mens 59 % av Oslo-elevene spiser lunsj hver dag, gjelder dette under halvparten av elevene på denne skolen (43 %). Dette er med andre ord betydelig lavere enn snittet i Oslo.

Bare én av tre oppgir å spise frokost hver dag. Og like mange at de bare spiser lunsj 1- 2 dager i uken eller sjeldnere.

Så mange som en tredjedel av elevene oppgir at de spiser lunsj 1 – 2 dager i uken eller sjeldnere, og blant dem som svarer på hvorfor de ikke spiser lunsj, sier halvparten at de ikke er så sultne eller at de ikke vil (43 %). 10 % oppgir at de ikke har penger til lunsj, og 4 % at de ikke hadde mat hjemme. 14 % sier de ikke liker matpakken.

Maten

Maten ble levert av Vegetarekspressen, en del av NAVs sysselsettingsprogram i Bydel Grorud, der kvinner fra en rekke ulike opprinnelsesland bidrar med sine mattradisjoner. Vi var spente på hvordan elevene mottok ukjent mat.

“Det meste var godt, mens masse hadde en rar og uvant smak.”

Som oftest liker de maten veldig godt, og de synes variasjonen er bra. En forteller at en dag luktet det bryllup (pakistansk). En annen hadde aldri smakt marokkansk mat før. Alle gir maten en sjanse, det er flaut å ikke smake, og det er flaut å kaste maten. De synes vegetarmat er interessant, og overrasket over at det ikke bare er salat. Oppsummert viser svarene at de stort sett likte maten godt, men savnet kjøtt.

“Det er kjempe deilig å spise maten deres. Jeg elsker det! Jeg er imponert, at vi får gratis og en deilig mat i fredager.”

Elevene var fornøyde med å få servert mat.

Matservering og det sosiale miljøet ved skolen

Vi fikk innspill fra elevrådet om at matserveringen påvirket det sosiale miljøet ved skolen, og inkluderte derfor spørsmål om dette. 92 elever skrev et svar. Av disse svarte to tredjedeler at det påvirker det sosiale miljøet positivt, 10 personer svarte at det påvirker det sosiale i mindre grad, mens de resterende svarene handlet om ulike andre ting. Elevene skriver at lunsjserveringen fører til at færre drar hjem i storefri. De er mer sosiale, de snakker mer sammen enn vanlig og maten blir et tema, om de liker den eller ikke: “Vi forteller litt om maten vår hjemme og hvordan maten ligner eller ikke ligner.” “Det trekker folk nærmere hverandre. Ikke fysisk, men måten folk er sosiale og spiser med hverandre.” Noen kommenterer at det gjør at flere kommer på skolen “Det er mange folk som er i skolen da det er mat å fredag”. Ikke alle er positive; “Broooo det er ikke noe kjøtt i mat engang, og dere snakker om det sosiale”.

“Jeg liker dette veldig godt, fordi det skaper et felleskap når alle sitter sammen å spiser.”

Vi spurte også om hva de synes om at lærere av og til spiser sammen med dem. Lærerne hadde mulighet til å hente seg mat, men det var ikke planlagt at de skulle sitte ned og spise med elevene. Elevene var i all hovedsak veldig positive til at noen av lærerne spiste sammen med dem. 129 personer svarte på spørsmålet, og av disse svarte 98 at lærere spiser med dem er bra, hyggelig, eller liknende. Bare 8 skriver at de ikke liker det, og 15 at det ikke spiller noen rolle for dem. (De resterende svarer enten vet ikke, eller skriver om andre tema.)

“Det er koselig at lærerne kan spise med elevene. Man kan også da ha noen å prate med hvis man sitter alene.” “Synes det er fint at de også blir med å sosialiserer seg med elevene. Da får de også tid til å høre om livene til elevene de har utenfor skolen og hvordan de er.”

Selve matserveringen blir også nevnt som tema: “Jeg syntes det er koselig og hyggelig fordi man kan diskutere maten, man kan snakke om man synes maten var god eller dårlig og hva som var godt eller dårlig.” Ikke alle er fornøyde med at lærerne spiser sammen med dem: “Vi liker det ikke. LA OSS VÆRE ALENE”. “Noen ganger er det irriterende, men noen ganger er det greit.” Andre synes ikke det er så nøye: “Det er fint, jeg bryr meg ikke om de spiser med oss eller ikke.”

Bakgrunn og Program for folkehelse

KORUS Oslo er et av kompetansemiljøene som deltar i Samarbeidsorganet for Program for folkehelsearbeid i Oslo, og bidro inn med tiltaksevalueringen for å sikre kunnskap og overføringsverdi.

Folkehelsen er en av vår tids største utfordringer og forskjellene i helse mellom ulike sosiale grupper har økt betraktelig. Helsedirektoratet har satt i gang en tiårig satsing (2017–2027) på kommunalt folkehelsearbeid, som resultat av et forslag fremmet gjennom Folkehelsemeldingen av 2015. Satsingen skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Barn og unge, psykisk helse og rusforebygging er sentrale tema. Sammenlignet med gjennomsnittet for Oslo, viser statistikken at det er gjennomgående flere med dårlig helse i Groruddalsbydelene. I Stortingsmelding nr. 16 «Resept for et sunnere Norge» vektlegges betydningen av forebyggende arbeid, gjennom å påvirke befolkningens levesett og livsstil, og tidlig innsats omtales som virkningsfullt. Gjennom å fremme fysisk aktivitet, sunt kosthold og helsefremmende vaner blant barn, unge og deres foresatte, øker sannsynligheten for varig, positiv livsstilsendring i de enkelte familiene. Dette vil kunne ha positive ringvirkninger på både individ-, lokal- og samfunnsnivå.

Et sunt kosthold og tilstrekkelig med næringsstoffer kan bidra til god helse, både fysisk og psykisk. I tillegg representerer måltidene i skolen et sosialt samlingspunkt som er viktig for fellesskap og trivsel. En bred satsing på fysisk aktivitet og kosthold i barnehager og skoler vil derfor kunne bidra til en positiv effekt på barn og unges fysiske og psykiske helse, samt trivsel og livskvalitet.

Prosjekt for helsefremmende praksis i barnehager og skoler i Groruddalen er å anse som nybrottsarbeid fordi det går på tvers av etater og bydeler, som sammen forsøker å bidra til forbedret praksis på skoler og barnehager innenfor et stort geografisk område. Ved oppstart av prosjektet ble det gjennomført en kartlegging av barnehagenes og barneskolenes praksis for kosthold og fysisk aktivitet. Hovedfunnene fra kartleggingen var at det foregår mye bra arbeid, men at det er svært store forskjeller i praksis. Det ser ut til at barna i Groruddalen ikke får et likeverdig tilbud på disse områdene. Kartleggingen viser også at systematisk arbeid med kosthold og fysisk aktivitet ser ut til å gi effekt. Funnene i kartleggingen danner grunnlaget for prosjektets målsettinger og tiltak.

* Ung i Oslo-tallene fra 2021.

Her finner du rapporten.