Av: Bjørnar Bergengen, Spesialkonsulent, Korus Oslo

Svetlana Odrasova Skurtveit er seniorforsker ved Avdeling for psykiske lidelser på Folkehelseinstituttet og professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo. Hun er også prosjektleder for POINT-prosjektet, Hvordan unngå en opioidepidemi i Norge: Fokus på behandling av kroniske smerter. For å høre mer om prosjektet og arbeidet de gjør har vi intervjuet Svetlana Odrasova Skurtveit.

Hva er POINT-prosjektet?

USA er inne i en opioidepidemi, og vi spurte oss selv hva er det som har skjedd der bort, og hvordan kan vi hindre at noe lignende skjer i Norge. I USA ble det i flere år utskrevet veldig mye opioider, hovedsakelig oksykodonpreparater. Legemiddelfirmaene som produserte disse preparatene hevdet de ikke var vanedannende. Når myndighetene til slutt strammet inn utskrivningspraksisen hadde mange brukere rukket å bli avhengige, og mange av disse igjen begynte å bruke å heroin. De siste årene har ulike fentanylstoffer blitt stadig vanligere på det illegale markedet. Det har fått alvorlige konsekvenser i form av mange overdosedødsfall. Dette er bakgrunnen for POINT-prosjektet som har kalt hvordan unngå en opioid-epidemi i Norge, med fokus på behandling av kroniske smerter.

Utskrivningspraksis og bruk av sterke smertestillende legemidler er sentralt i dette prosjektet. Hvordan er situasjonen på dette området i Norge per i dag?

Vi bruker opioider fordi det er gode legemidler mot smerter. I Norge får cirka 550.000 personer foreskrevet opioider av lege som de henter på apotek per år. De aller fleste av disse får bare en forskrivning, for eksempel etter en operasjon eller hvis de har trukket en tann. Du kan også få utskrevet opioider på blå resept ved kroniske smerter.

Vet du hvor mange personer i Norge som får det utskrevet på blå resept? 

Vi nærmer oss 20.000 pasienter som får det i dag, og antallet er økende. Mange av disse igjen er det vi kaller langvarige brukere. Vi har også noen pasienter, også langvarige brukere, som får det på hvit resept. Cirka 60 000 er langtidsbrukere (vedvarende brukere) 38 000 er personer som får opioider på hvit resept

Hva er farene ved dette?

Antallet personer som får opioider på blå resept øker. Det er litt omdiskutert fordi de får det på blå resept. Vi vet at bruk av opioider over lang tid sannsynligvis ikke er så gunstig blant annet fordi den smertestillende effekten blir mindre og mister effekt og fordi du får toleranseutvikling hos pasienten.

I overdosestatistikken så er det jo opioide legemidler som har vært den viktigste årsaken til overdosedød nå de siste seks, sju årene.

Ja, det er riktig. Vi har gjort en studie nå  der vi sammenligner de som dør av overdoser fra smertestillende legemidler, og de som dør av overdoser fra andre opioider som for eksempel heroin. Når jeg sier foreskrevne opioider så betyr det at disse også kan komme fra det illegale markedet. Derfor har vi også forsøkt å se hvor stor andel av de som døde av smertestillende legemidler har fått de forskrevet og hvor stor andel det er som mest sannsynlig har skaffet de reseptbelagte opioidene på det illegale markedet.

Kan du sin noe om hva dere har funnet?

Vi finner at cirka 50 prosent har fått disse legemidlene utskrevet av lege. De bruker i tillegg ganske mye benzodiazepiner også. Benzodiazepiner er også vanedannende legemidler, og kombinasjonen av opioider og benzodiazepiner kan øke risikoen for overdose.  Det er også en større andel kvinner og en større andel av  smertepasienter i gruppa som dør av overdoser som skyldes smertestillende opioider.

En del av skylden for opioidepidemien i USA og alle overdosedødsfallene den forårsaker der er en legemiddelindustri som kynisk markedsførte oksykodon-preparater. Den drev intensiv lobbyvirksomhet rettet mot leger og legeforeninger. Den hevdet preparatene ikke kunne medføre avhengighet. Den delte ut gratis “vareprøver”, og mye av denne markedsføringen ble rettet mot områder i USA med mange smertepasienter. Hvilken rolle spiller legemiddelindustrien i Norge for den økte bruken av opioide legemidler her i landet?

Vi kan ikke snakke om lignende tilstander i Norge. Kontrollen med legemiddelindustrien er vesentlig sterkere her i landet. Systemet helsevesenet i Norge er organisert etter er også veldig bra. Kanskje det kunne blitt gjort noen forbedringer i kommunikasjonen mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegen etter at en pasient har gjennomgått en operasjon. Når det gjelder markedsføringen av legemidler kunne kanskje noen undersøkt litt rundt hvorfor det skrives ut så mye OxyContin på sykehusene i stedet for andre lignende legemidler. OxyContin er dyrere, og jeg kan ikke se at det er så mye bedre enn andre opioider, som for eksempel morfin.

Når dere arbeider med dette så går dere inn i ulike registre og sammenstiller data dere finner i disse?

Ja, det er det vi gjør. Med disse registrene har vi muligheten til raskt å få ut informasjon om pasientene som dør av overdoser etter å ha brukt disse legemidlene vi snakker om. Vi har tilgang til Reseptregisteret slik at vi har mulighet til å se om de har vært på apoteket og hentet ut opioider, og vi har også mulighet for å gå inn i utskrivningshistorikken til disse personene. Samtidig tar det veldig lang tid å få de nødvendige godkjenningene til å koble ulike helseregistre.

Så dere kunne gjort nesten fortløpende koblinger?

Ja. Det kunne vi, men det får vi ikke lov til. Jeg mener man burde jobbe for at kunnskapen om dette oppdateres kontinuerlig.

For det er mulig å få det til?

Det er det. Nå jobber jeg med dataene fra 2019. Det er helt greit, men vi er tross alt i 2022. Plutselig kan det skje en utvikling lik den som skjedde i USA, og så får vi ikke vite det før lenge etterpå. Jeg tror ikke det vil skje, men vi burde likevel ha muligheten til raskere å oppdage eventuelle endringer på dette området.

Hva er hindrene her?

Vi må gå frem som alle andre forskningsprosjekter, og det tar lang tid. Det tar to år å få dataene på plass. Det synes jeg er litt unødvendig på et såpass viktig område som dette.

Det er noe av kritikken mot forskning også, det at den henger litt etter.

Ja. Og det er ikke oss forskere det står på. Det er byråkratiet som bremser oss.

Hva er planene framover?

Planene er å drive prosjektet videre. Prøve å få tid til å analysere dataene. Skrive søknader for å få finansiering slik at vi kan ansette en stipendiat som kan jobbe videre med problemstillinger rund overdoser og forskrevne opioider. Vi må også starte prosessen for å oppdatere data fra de ulike registrene slik at vi kan se på situasjon etter korona.