Tekst og foto Sara Anne Warhuus

I uke 48 arrangerte arbeidsgruppen for ACT/FACT nettverkssamling for alle ACT og FACT team i Oslo. Totalt var vi 70 deltakere. Arbeidsgruppen ledes av KORUS Oslo og består av NAPHA, NKROP, UPR Gamle Oslo, Statsforvalteren i Oslo og Viken, samt to erfaringskonsulenter fra FACT-team i Oslo. Temaet for samlingen var samhandling. Vi fikk høre fra trepartssamarbeidet i Sarpsborg (TSB, PSH og kommune), samhandling og innovasjon ved professor Hoholm fra BI, «Hvordan få til samhandling med tanke på integrert behandling?» ved Kristin Trane (NKROP/NAPHA), og intern og ekstern samhandling på Innlandet. I tillegg var det lagt inn tid til gruppearbeid.

Mange av FACT-teamene sliter med de samme utfordringene. Tilgjengelighet utenom arbeidstid er noe få eller ingen team tilbyr, på tross av at dette er noe som etterlyses av brukere/klienter/pasienter. Koding kan også være en utfordring. «Hvordan skal man kode det når sykepleiere fra kommunehelsetjenesten gjør spesialisthelsetjenesteoppgaver?» Teamene etterlyser klare føringer fra høyere hold. Et annet spørsmål er hvor mange pasienter kan et team ha på tavla, og hvor mange pasienter skal den enkelte behandler ha (caseload)? Her ligger det heller ikke helt klare føringer. «Det er sjelden noen blir «utskrevet», var det et av teamene som påpekte. Det er dermed alltid et potensiale for at mennesker som man har i teamet, men som ikke er på tavla, plutselig kan havne der. Dette var det et av teamene som opplevde; nemlig at veldig mange av pasientene deres hadde blitt dårligere samtidig, og dermed måtte opp «på tavla». Dermed hadde de ikke kapasitet til å delta på denne nettverkssamlingen.

Noen av teamene sier at samhandling med NAV er en utfordring. De bruker mye tid og ressurser på hjelpe pasientene i kontakt med NAV. Ett team har en tidligere NAV-konsulent i teamet, som tar seg av alle disse sakene. Dette fører til at samhandlingen med NAV oppleves som mer sømløs. Enkelte team har også utfordringer omkring ledelsesstruktur; noen av de ansatte har ledelse fra SHT (spesialisthelsetjenesten) og noen fra KHT (kommunehelsetjenesten). På innlandet har de løst dette med å ha én enhetsleder for begge. Denne ordningen er både de ansatte, KHT og SHT fornøyde med. Mangel på felles journal er også en utfordring. Dobbel journalføring forekommer selv om dette ikke er tillatt. Noen team løser dette med at ansatte fra KHT får en null prosent stilling i SHT og dermed får tilgang i DIPS. Samtidig løser ikke dette alle behov for kommunikasjon. Blant annet er det enkelte team som benytter sin private Messenger konto for å kommunisere når de er på farta, eller på oppdrag. SHT har ikke Workplace, som er den interkommunale plattformen i Oslo Kommune. Fastlegene er også på en egen kommunikasjonsplattform.
På slutten av dagen ble deltakerne på nettverkssamlingen bedt om å beskrive dagen med ett ord. Dette ses i ordskyen under.

Deltakerne fikk også anledning til å spille inn temaer de ønsker på neste samling, og her fikk arbeidsgruppen mange gode innspill.

Oppsummert: FACT-team modellen fører til færre liggedøgn i spesialisthelsetjenesten og skadereduksjon blant de som mottar hjelp. I praksis har FACT-modellen utfordringer omkring den norske to-nivåmodellen, lovgivning, finansiering, dokumentasjon, ledelse