Erfaringskonsulenter og debatten rundt bruken av disse

Erfaringskonsulenter brukes som en betegnelse for personer som er ansatt med bakgrunn i de erfaringene de har gjort seg i livet, i tillegg til andre kvalifikasjoner. “Erfaring” kan referere til svært ulike erfaringsbakgrunner, og spennet for hva en erfaringskonsulent blir brukt til, er så stort at det er hensiktsmessig at vi snakker om hva vi mener, når erfaringskompetanse og bruk av erfaringskonsulenter diskuteres.

Den seneste tiden har det vært en debatt rundt dette. Her kan du lese de ulike debattinnleggene. Det begynte med at Liese Recke, psykolog og førstelektor ved VID vitenskapelig høgskole, Campus Oslo, skrev et sin artikkel i Fontene: “Erfaringskonsulenter i rusbehandlingen kan være problematisk.”

Der problematiseres rollen til erfaringskonsulenter i rusbehandling, og det synliggjøres at det mangler forskning på rollen. Hun bruker et spesifikt eksempel på en tidligere rusavhengig som drev en privat rusklinikk der det foregikk alvorlige overgrep mot pasienter som krenkelser, voldelige overgrep og som resulterte i politianmeldelser.

Erfaringskompetanse er svært viktig – og derfor har vi også ansatt flere erfaringskonsulenter med ulik erfarings- og fagbakgrunn i KORUS Oslo. Våre medarbeidere med erfaringskompetanse bidrar med helt spesifikk kunnskap til ulike fagmiljøer, blant annet ved å delta i utforming av retningslinjer og kurs- og veiledningsvirksomhet rettet mot det øvrige hjelpeapparatet. De skrev et debattinnlegget som et tilsvar til Reckes, sammen erfaringskonsulent i Velferdsetaten. De ønsker at ansatte med erfaringskompetanse sidestilles med øvrige fagprofesjoner innenfor hjelpeapparatet, og ved bruk at gode rutiner rundt ansettelser og oppfølging kan man sikre bruken av erfaringskompetanse i rustjenesten. Her kan du lese innlegget: “Erfaringskompetanse i rustjenestene må anerkjennes.”

Foto: Silje Mack, Ruzzel Solberg, Ingvild L. Aarland (Erfaringskonsulenter KORUS) og Magne Aadna (Nyttig arbeid.)

Børge Erdal, leder ved Uteseksjonen er intervjuet om Uteseksjonens bruk av erfaringskonsulenter på www.erfaringskompetanse.no: “Erfaringskonsulentene er mye mer enn vendepunkthistorier.” Der sier han at “Erfaringskonsulenter i Uteseksjonen er ikke historiefortellere, de bringer inn viktig kunnskap som sammen med fagkompetansen gjør oss bedre i møte med innbyggerne. Så hos oss og i vårt arbeid får erfaringskonsulentene en stemme sammen med fagansatte.”

Torbjørn Mohn-Haugen, styreleder i Erfaringssentrum & Kristina Bakke Åkerblom, PhD Stipendiat, Høgskolen på Vestlandet har skrevet debattartikkelen “Å ansette erfaringskonsulenter kan være problematisk.” Der poengterer de at det også ved ansettelser av annet fagpersonell kan være feilansettelser. I en undersøkelse blant erfaringskonsulenter fra 2020 var det hele 43,1 prosent av erfaringskonsulentene som oppgir at de ikke har noen stillingsinstruks. Arbeidsoppgavene er ikke forhåndsdefinerte for halvparten, og 45,8 prosent svarer at de ikke har veiledning i rollen som erfaringskonsulent (Mohn-Haugen og Holst, 2021). Utfordringen er dermed kanskje først og fremst av erfaringskonsulenten i arbeidsforholdet ikke er ivaretatt og at rutiner må forbedres.

Gerd Helene Irgens, seniorrådgiver i avdeling for rusmedisin i Helse Bergen, uttalte seg nylig om temaet i et intervju av Napha med tittelen “La erfaringskonsulenter slippe å være alene – ansett flere”. Hun understreker viktigheten av at erfaringskonsulenter som må jobbe ‘alene’ i sin rolle får veiledning av en annen erfaren erfaringskonsulent og har tilknytning til et erfaringsnettverk, “dette for at den ansatte skal få utvikle seg, føle seg trygg og være en del av et erfaringsfaglig felleskap ved siden av det tverrfaglige fellesskapet.” Hun setter også fokus på at mange erfaringskonsulenter fremdeles møtes med stigma på arbeidsplassen, og at det er essensielt at andre ansatte blir informert om hva erfaringskonsulentens rolle betyr og hvilke oppgaver vedkommende skal ha.