Oppstart med heroinassistert behandling i Oslo

Helen Andezion har snakket med Camilla Birkevold, tidligere ansatt i blant annet Velferdsetaten og Kirkens bymisjon. Nå er hun prosjektleder for heroinassistert behandling i Oslo (HAB). Det har vært debatt i flere år hvorvidt Norge skulle følge andre europeiske lands eksempel med å tilby «heroin på resept». Per dags dato er det 50 land med HAB. Nå er det planlagt å starte opp mot slutten av 2021, i Oslo og Bergen. I tillegg til prosjektleder Birkevold, er det leger og sykepleiere som skal følge opp brukerne av HAB. Forsøket skal følges med forskning, oppdraget har gått til Senter for Rus- og avhengighetsforskning (SERAF), RusForsk OUS, Bergen Addiction Research, Center for rusmiddelforskning (Århus Universitet, avd. København) og ProLAR Nett. Prøveprosjektet vil være et tilbud for pasienter knyttet til opptaksområdet for LAR i OUS.

– Hva er heroinassistert behandling (HAB)?

– Heroinassistert behandling er behandling som skal tilbys pasienter med injiserende opiodavhengighet. De som tas med i prosjektet vil få heroin to ganger daglig, så det er en nokså intensiv form for behandling. I tillegg til heroin to ganger daglig, vil det være somatisk og psykososial oppfølging.

– Hvem er det ment for, og hvordan søker man seg inn?

– Vi baserer oss på de erfaringene som er gjort i andre land, som for eksempel Sveits, som har hatt HAB i 25 år, og Danmark i 10 år. Det de ser der er at dette kan treffe målgruppen som er «hard to reach – hard to treat». De som søker seg til hjelp, men ikke lykkes. Eller de som Lavterskel nyhetsbrev – Juli 2021 Kompetansesenter rus Oslo 7 ikke har noe særlig med hjelpeapparatet å gjøre. De ser man i andre land kan lykkes med et slikt opplegg. Så vi prøver det ut i norsk kontekst, men vi må gjøre våre erfaringer. Det er så mange individuelle faktorer som avgjør om folk klarer seg eller ikke, men kan hende er dette riktig for de som ikke lykkes i døgnbehandling hvor det stilles store krav. Her vil vi jobbe ut ifra livsfaktorene de måtte slite med, sammen med bydelene som også skal følge opp. HAB vil være aktuelt for mellom 1-10 % av LAR-populasjonen. Det kan være inngangsporten til behandling, så jeg anser det som behandling fremfor skadereduksjon. Jeg er opptatt av at dette skal være en del av et langt pasientløp. For noen er kanskje ikke HAB heller det riktige, og da prøver man noe annet. Så det er en av flere tilnærmingsmåter i LAR. Man søker seg inn på samme måte som man søker på LAR-behandling; via fastlege eller NAV.

– Hvor lenge er brukerne ment å delta – skal de bruke heroin livet ut, eller er det for en tidsavgrenset periode?

– Dette er et prøveprosjekt med 5 års varighet. De som ønsker å delta hele prøvetiden har mulighet til det. Erfaringer fra andre land tilsier 9-12 måneders deltagelse, men det er ingen begrensing. I andre land med HAB er det mange som velger å gå tilbake til LAR og noen få klarer å trappe helt ned og begynne i ordinær døgnbehandling. Ofte blir det for intensiv behandling, men det er mange grunner til at det ikke passer for alle. For noen er kanskje rammene for streng, eller de ønsker å slutte med injisering. Men da kan vi prøve noe annet.

Tekst: Helen Andezion, konsulent og sosionom, tidl. ansatt Korus Oslo. Intervjuet er hentet fra Lavterskelnyhetsbrev juli 2021. Foto: Bjørnar Bergengen