Erfaringer fra arbeid med aldring og rus
Eldre, alkohol og legemidler
Runa Frydenlund har jobbet med tematikken eldre og rus siden 2008, og i 2018 fikk Korus Oslo nasjonalt ansvar for å koordinere fagområdet aldring og rus for de regionale kompetansesentrene for rusfeltet.
– Det begynte med at fikk vi en henvendelse fra Bydel St. Hanshaugen der prosjektleder Einar Grøndalen ønsket et samarbeid rundt prosjektet Nettverk Eldre og Rus Oslo, NERO. Prosjektet rettet seg mot eldre mottakere av hjemmetjenester og rusproblematikk.
Problematisk alkoholbruk hos eldre omtales ofte som et skjult eller ikke-eksisterende problem. Erfaringer fra samarbeidet viste at hjemmetjenesten kan være unnvikende med å spørre eldre brukere om deres alkoholvaner og legemiddelbruk. Det er et tabubelagt tema, og de ansatte vegrer seg for å snakke om alkohol med brukerne, noe som kan føre til at tjenestene ikke avdekker helseskader relatert til dette. Vi fant også at de ansatte hadde kunnskapshull om eldres sensitivitet for virkningen av alkohol og vanedannende legemiddelbruk.
Gjennom samarbeidet med NERO har vi bidratt med å utvikle kompetansehevingstiltak for tjenesteapparatet på alkohol- og legemiddelbruk i et aldringsperspektiv, med samtaleteknikk, kunnskap om alkohol- og legemiddelbruk hos eldre, og hvordan dette kan påvirke eldres fysiske og psykiske helse.
Vi oppdaget at det var foretatt lite forskning på tematikken aldring, alkohol- og legemiddelbruk, og i tillegg til at vi fant lite dokumentert praksiskompetanse. På oppdrag fra Helsedirektoratet utga Korus Oslo i 2011 rapporten: «Eldre, alkohol og legemiddelbruk. En kunnskapsoppsummering». Oppsummeringen viste en økning i alkoholkonsumet blant eldrebefolkningen. Eldre drikker oftere alkohol enn før, vi har nye kontinentale drikkevaner, og bruken normaliseres, faresignalene blir uklare. Samtidig er eldre, på grunn av fysiologiske faktorer i aldringsprosessen, mer sårbare for virkningene av alkohol, også fordi eldre som gruppe bruker flere legemidler enn resten av befolkningen. Alderdommens sårbarhet, svakere helse og livsløpsoverganger kan medføre risiko for et forhøyet alkoholforbruk. Gjennom forskning og praksis vet vi at eldrebefolkningen i liten grad kjenner til uheldige effekter ved samtidig bruk av alkohol og legemidler, i tillegg til å ha liten kunnskap om å tilpasse eget alkoholbruk etter de fysiske og kognitive endringer som skjer gjennom aldring.
Hva har endret seg i tiden du har jobbet med denne tematikken?
– Mye har endret seg i løpet av denne perioden på 13 år. I de første årene opplevde vi en god del motstand hos ansatte mot å snakke med brukerne sine om aldring, alkohol, legemiddelbruk og helse. Vi så at det var en mangel på rutiner og kompetanse om tematikken, i tillegg til en blanding av motstand og frykt for moralisme hos de ansatte. «Er ikke det for privat å spørre om alkohol?», «Hvorfor skal vi ha fokus på dette?», «Eldre må jo få lov til å drikke og kose seg», «Litt rødvin hver dag er bra for helsa», «Fru Hansen må få lov til å gjøre hva hun vil i sitt eget hjem», «Hva skal jeg gjøre med Olsen som har byttet ut kaffen i koppen med sprit?». De ansatte var usikre, det var mangel på kunnskap, kombinert med en stor respekt for å tråkke inn i brukernes privatliv når de gikk over dørterskelen på hjemmebesøk.
Vi opplevde gradvis en holdningsendring hos ansatte. De gikk bort fra moralismefrykt, skepsis, tabubelagte holdninger og utrygghet på å ta opp alkoholbruken, til å se nødvendigheten og nytten av å knytte brukernes helseproblematikk til eget forbruk av alkohol og legemidler. NERO introduserte begrepet «Helseknaggen», en metode som tar opp helseskadelig rusbruk i et tydelig og konkret helseperspektiv. Hvorfor klager bestemor på ustøhet og snubler så ofte i fillerya? Som ansatt identifiserer du et relevant helsetema, og hekter samtalen på dette temaet. Så henges alkohol- eller legemiddelbruken på denne knaggen. Ved å ta utgangspunkt i brukerens helseperspektiv, bidro Helseknaggen til at brukeren opplever samtalen som naturlig og ikke stigmatiserende. Samtidig som det ble enklere for den ansatte å innlede en samtale om teamet helseskadelig rusbruk. Med utgangspunkt i et konkret eller allment helseproblem hvor alkohol- eller legemiddelbruken settes inn denne sammenhengen, erfarte de ansatte at de aller fleste hindringene ved en slik samtale falle bort. Prosjektet erfarte at en tydelig samtalestart om helse og informasjon, bidro til at temaer som skam og rett til å bestemme egen livsførsel, sjelden dukket opp hos brukerne.
Aldring, alkohol og legemiddelbruk er gradvis også mer tematisert både i forskning, praksis, undervisning og media. Likevel tenker jeg vi fremdeles har et stykke vei å gå før tilstrekkelig kunnskaps- og handlingskompetanse er implementert i hjemmetjenestenes rutiner. Vi ser at korte intervensjoner, empatisk kommunikasjon, tid til relasjonelt arbeid, gode rutiner for hvem som har ansvar for hva i tjenestene, er nyttige verktøy i arbeidet med eldre mennesker i endringsprosesser. I tillegg er vi så smått begynt å bli bedre på å forstå rusen: hva er den sosiale gevinsten av å drikke alkohol, hvilken betydning har alkohol og kultur i vellykket aldring, hvilke faresignaler følger med økt bruk av legemidler i høy alder?
Rutinehåndbok: Om aldring, alkohol og legemidler.
Helsedirektoratet ga i 2018 Korus Oslo det nasjonale ansvaret for koordinering av fagområdet aldring og rus innen de regionale korusene. Vi ønsket å samle våre erfaringer fra NERO-prosjektet i en rutinehåndbok for hjemmetjenestens arbeid med aldring, alkohol og legemiddelbruk. Håndboka ble utarbeidet av Korus Oslo i samarbeid med NERO-prosjektet i Bydel Sagene. 13 års erfaring med tematikken nedfelt i en håndbok. Vi håper den kan brukes til inspirasjon for andre tjenester rettet mot eldre. Rutinehåndboka omhandler blant annet «Helseknaggen», hvordan ansatte snakker med eldre om alkoholbruk, hva de skal se etter og dokumentere, og hvorfor det er viktig å spørre eldre om deres alkohol- og legemiddelbruk. Vi håper også at rutinehåndboken kan benyttes som grunnlag for refleksjoner og diskusjoner hos øvrige interesserte.
Tilbakemeldingene har vært overveldende, og vi håper den kan være til nytte for både bydeler i Oslo og landet for øvrig.
Hva har du synes vært gøy i dette arbeidet?
– Det har både vært morsomt og interessant å se at gjennom disse 13 årene har tematikken aldring, alkohol og legemiddelbruk fått mer oppmerksomhet i både forskning og praksisfeltet, og at brukere og ansatte ser alvoret i hva aldringsprosessen gjør med kroppen vår og toleransen med både alkohol og legemidler. Etterspørselen om innlegg på fagdager har økt. Det publiseres mange gode artikler, filmer og rapporter med nye innfallsvinkler.
Jeg er stolt av at Korus Oslo har kunnet bidra med utvikling av NERO-modellen, håndbøker, fokusert på brukerstemmer gjennom fokusgruppeintervjuer, gjennomført kompetansekartlegging av ansatte, utviklet nasjonale informasjonsbrosjyrer rettet mot eldre, og at vi har gitt opplæring av ansatte i motiverende samtale (MI). Jeg tenker det er viktig å fokusere på aldring, alkohol og legemiddelbruk som en del av vårt tidlige intervensjonsarbeid, og som forebygging av folkehelseproblemer blant eldre.
Jeg er stolt av at begrepet NERO og Helseknaggen refereres til i mange fagmiljøer og nye prosjekter. Og jeg er stolt at Eldreråd inviterer oss inn for å få mer informasjon. Jeg tror det er viktig å fortsette styrking av helse- og omsorgsapparatets kompetanse til å oppdage eldre personer som er i ferd med å utvikle et problematisk alkohol- og legemiddelbruk, slik at tjenestenes kan intervenere tidligere og redusere risiko for fremtidige helseproblemer betydelig. Det er grunn til å anta at dette vil få en positiv virkning på folkehelsen.
Jeg tror det er viktig med økt bevissthet blant fagpersonell om hvilken innvirkning alkohol- og legemiddelbruk har på helsa, og hvordan disse virker sammen i aldringsprosessen. Tidlig intervensjon, bedre samtaleferdigheter, gode kartleggingskunnskaper og økt gerontologisk forståelse er viktige elementer. Dette tror jeg vil kunne bidra til at eldrebefolkningen blir mer bevisste rundt eget alkohol- og legemiddelbruk, og hvordan samtidig bruk av dette kan påvirke deres egen helse.
Og vi må ikke glemme at oss over 65+ er sterke, ressursrike, fornuftige, sosiale, nysgjerrige, kulturelle, aktive personer som har en lang og positiv aldring foran seg i mange år.
Her kan du lese rapporten: Aldring, alkohol og legemidler
Her kan du lese mer om Aldring, alkohol og legemidler
