Dette intervjuet ble gjort til juliutgaven av Lavterskelnyhetsbrevet, som du finner under «Aktuelt».
I juni gjorde Oslos byrådsleder Raymond Johansen endringer både i formasjon og mannskap i Oslos byrådsavdelinger. For de sosiale tjenestene og rusfeltet har ny avdeling og ny byråd kommet på plass.
Byrådsavdelingen for arbeid, integrering og sosiale tjenester med byråd Rina Mariann Hansen skal i tiden fremover ta vare på og sørge for godt og bredt rusfaglig arbeid i Oslo.
Oslo skal ha en fordomsfri og kunnskapsbasert tilnærming til rusfeltet
Oslo er en stor by med et relativt innviklet system av sektorer, bydeler, etater og ideelle virksomheter. Den ferske byråden forteller at hun opplever det som viktig å se enkeltindividet gjennom alle disse systemene og strukturene. – Rusproblemer erfares aller mest på individnivå, og her er det viktig for meg å bidra til videreutvikling av tjenester som oppleves som nyttige, relevante og er til hjelp. På politisk nivå tenker jeg at noen av de viktigeste utfordringene er knyttet til å fremme kunnskapsbasert praksis, motarbeide fordommer og å løfte fram hvilke verdier vi skal arbeide etter på rusfeltet, forteller hun engasjert.
Selv om hun understreker viktigheten av å se individet og mennesket for den det er, er hun tydelig på at hun som politiker og byråd ikke kan begi seg ut på kompliserte samfunnsutfordringer som rusproblematikk uten å ha noe fokus på systemnivå og forebygging. – Det er en utfordring å skape et samfunn som forebygger rusproblemer. Sammenhengen mellom oppvekstsvilkår og senere helseutvikling gjør det spesielt viktig å styrke primærforebyggende tiltak tidlig i livet. Derfor vil jeg forebygge fremfor å reparere!
Vektingen mellom individ- og systemfokus er en øvelse i balansekunst og prioriteringer. For å mestre denne øvelsen er Rina Mariann tydelig på at politikken som føres er av avgjørende betydning.
– Hovedmålene for byrådet og meg er at færre innbyggere utvikler rusproblemer, og at innbyggere som lever med rusproblemer får bistand ut fra sine behov til å leve et meningsfylt liv. Dette handler altså primært om en politikk som fokuserer på levekår, omgivelsesfaktorer som arbeid og aktivitet, og mening i livet. Et rusfritt liv må oppleves som meningsfylt!
Fordomsfri og kunnskapsbasert tilnærming
Fordomsfri og kunnskapsbasert tilnærming er en vending som blir mye brukt når politikere snakker om rusfeltet. Det høres alltid bra og korrekt ut å være fordomsfri og å ha en vitenskapelig og empirisk tilnærming til et problem, men hva betyr det egentlig? Rina Mariann utdyper: – Med en kunnskapsbasert ruspolitikk mener jeg at grunnlaget for strategier og tiltak på rusfeltet skal være forankret i et bredt kunnskapsgrunnlag, der både forskning, bruker- og pårørendeerfaring og erfaringene til medarbeiderne inngår. Med fordomsfri mener jeg at strategier og tiltak ikke skal basere seg på en ensidig forståelse av rusproblemer og løsninger, hvor problemet er «inni» folk.
For å nærme seg målet om et fordomsfritt og kunnskapsbasert rusfelt må forutinntatte holdninger og stigmatisering utfordres og reduseres, sier hun. I den forbindelse står verdier som åpenhet, respekt og medbestemmelse sentralt. – Dette handler om at det er personer med rusproblemer og deres familier som har best kunnskap om livene sine, en kunnskap som skal brukes ved planlegging og utførelsen av tiltak. Respekt dreier seg om at personer med rusproblemer er like mye verdt som innbyggere uten. Respekt handler også om at personer med rusproblemer skal bli trodd på og bli tatt på alvor, og jeg vil bidra til å bryte ned tabuer, skam og stigma.
Selv mener hun at noen av disse prinsippene allerede er etablert i Oslos rusfelt, blant annet gjennom Byrådets egen russtrategi fra 2018. Her formulerer byrådet hovedmål, strategier og tiltak for hvordan disse utfordringene kan møtes. – Det blir viktig å jobbe med oppfølging av russtrategien framover. Blant annet holder vi på med å utarbeide en Oslostandard for rusfaglig arbeid i kommunen. Den skal bidra til likeverdige tjenester av god kvalitet på rusfeltet i hele byen, forteller hun.
Pandemi, ensomhet og verdier
Det er liten tvil om at Rina Mariann Hansen har blitt byråd i en svært spesiell tid. Koronasituasjonen har påvirket samfunnet helt inn til beinet, på alle nivåer. På systemnivå har det for rusfeltet i praksis utspilt seg gjennom oppretting av nye tiltak, beordringer og en rekke prosessuelle endringer som har gitt sektoren og kommunene en økonomisk belastning det ikke var planlagt for i budsjettene. Rina Mariann forsikrer oss om at den politiske ledelsen i byen jobber med saken. – Hvilke økonomiske etterdønninger dette vil ha for rusfeltet i Oslo er fortsatt uklart. Byrådet har lagt fram et revidert budsjett for 2020, hvor det legges opp til at vi som by må spare 1,9 mrd. Så her må nok alle regne med å bidra, også rusfeltet.
Langt mer alvorlig er at pandemien som tidvis har herjet det siste halvåret har gjort livene til de mest utsatte enda mer utsatt. Rusmiddeltørke, usikkerhet og uro er noen av bekymringene som har gjort seg gjeldene.
I Helsedirektoratets Korona- og ruskartlegging, som har blitt gjennomført ukentlig gjennom korona-perioden, løftes utfordringer i de kommunale rusapparatene rundt om i landet. Ensomhet og isolasjon trekkes frem som utfordringer som har gjort seg mer gjeldene i den krevende tida vi har vært inne i. Dette er utfordrende problematikk som byråden har gjort seg noen tanker rundt den siste tiden – hun trekker på ny frem verdigrunnlaget for menneskesynet og politikken hun selv og byrådsavdelingen ønsker å formidle med politikken som føres fra rådhuset:
– Verdiene baserer seg på en mer human og helhetlig forståelse av «den andre» som medmenneske. Jeg legger et optimistisk menneskesyn til grunn om at alle kan komme seg og leve gode liv, også med rusproblemer, samt at personlig vekst og utvikling er mulig. Jeg legger til grunn at alle har ressurser og har et behov for og et ønske om å bidra og å være betydningsfull i eget og andres liv. Personer med rusproblemer skal i mindre grad oppleve seg som isolerte, gjennom at de har mye kompetanse og erfaring som kan etterspørres og nyttiggjøres. Livskvaliteten skal økes.
– Opplevelsen av ensomhet er en spesiell utfordring, men som kanskje ligger utenfor politikkens område? spør hun retorisk, før hun fortsetter: – Her tror jeg ideell sektor og sivilsamfunnet har mye å bidra med. I den forbindelse tror jeg det er viktig å se rus, psykisk helse og somatikk mer under ett og at ulike tiltak inngår i en helhetlig tiltakskjede. Det er også et mål for meg at tjenestene ser rusproblemer i et familie- og kjønnsperspektiv, og at medarbeidere styrker samarbeidet med, og situasjonen til pårørende.
Til tross for de helsemessige og økonomiske konsekvensene av pandemien rapporteres det imidlertid om en og annen positiv konsekvens av situasjonen. Flere tiltak og tjenester, både i Oslo og ellers, forteller om nye samarbeidsformer og effektivisering av pågående prosesser. Den nye Byråden benytter anledningen til å avslutte dette intervjuet med en dose håp og optimisme.
– Kanskje en viktig erfaring fra koronatiden er at vi er én by, til tross for den organiseringen som vi har valgt? Det virker som om medarbeidere i ulike virksomheter i vår har samarbeidet på en annen og bedre måte enn tidligere!
Tekst: Øystein Bruun Ericson, prosjektkoordinator Naloksonprosjektet.
Foto: Sturlason
