Konferanser, seminarer, workshops, undervisningsdager. Lese, høre på, plenumsrefleksjon, snakke selv, øve – men hva skal egentlig til før man føler seg trygg på å ta i bruk ny metodikk?

KORUS har undervist i motiverende samtale (MI) siden 2004.

Motiverende samtale er en samarbeidsbasert samtalestil som har som mål å styrke en persons indre motivasjon for, og forpliktelse til endring.

– Vi har holdt mange kurs over tre dager, men vi ser at det ofte skal enda mer til for at praksis endres, forteller Lena Müller hos Korus. Hun har lang erfaring med MI gjennom både undervisning og veiledningsgrupper.

– Hvordan vi snakker, måten vi stiller spørsmål på og kommuniserer, er ofte automatisert. Til tross for høy motivasjon kan dette være vanskelig å forandre, til og med når selve metodikken handler om endring.

– Hva mener du skal til for å skape endring?

– Å skape endring krever trygghet. Vi må ha positive forventninger til resultatet, at det er verdt å jobbe for.  I tillegg må vi ha tro på at vi skal få det til. Det kan være vanskelige og sammensatte prosesser, vi må oppleve at vi har kontroll og autonomi underveis, og ofte trenger vi hjelp. Da er det viktig å kunne snakke med mennesker som møter oss der vi er, som kan lytte, og motivere oss på en måte der vi kjenner at vi er akseptert og anerkjent.

– Som hjelper er det viktig å kunne kommunisere dette, og det tar tid. Samtaleteknikk er mulig å lære, men det å bidra inn mot andres endring krever mer enn teknikk og instrumentalitet. Kunsten er å skape kontakt, og kontakt skapes ved oppmerksomhet og autentisk nærvær. Det er hele grunnlaget for å bidra inn i andres endring at vi klarer å skape en god relasjon preget av tillit og anerkjennelse.

– Hva er dine erfaringer med veiledningsgrupper?

– Jeg har veldig god erfaring med slike grupper. Motiverende samtale tar tid å lære, selve prosessen kan være en stor endring, det tar tid og krever innsats og motivasjon. Det er viktig å øve mye, slik vi får anledning til i slike grupper, og det er en fin måte å bli bedre kjent på. Å delta i en slik veiledningsgruppe gir ofte bedre selvinnsikt, mange av deltakerne jeg har blitt kjent med i løpet av de årene jeg har vært veileder, har endret seg. Både profesjonelt og personlig. Og det er jo fantastiske ting å få være med på! Det tar som nevnt tid å lære motiverende samtale, å gå på kurs er kun en start.  Det er flott med bydeler som virkelig har satset, og sendt hele ansattegrupper på kurs og i veiledning. Det er viktige signaler fra en ledelse når de satser. Antakelig er det den eneste måten å få dette til å fungere på sikt.

Hva sier deltakerne selv?

Anita Olsen, Lise Janne Wang og Hanne Bolstad jobber i bydel Nordre Aker, der alle helsesykepleiererne har gått på kurs i motiverende samtale, og halvparten har gått i veiledningsgruppe. Gruppen har hatt veiledning en gang i måneden i over ett år, og er nå i ferd med å avslutte.

– Hvordan har det vært å delta i en slik gruppe?

H: Det har gitt oss kunnskap om metoden, bevissthet, og ført til at vi bruker dette mer.

LJ: For meg har det har vært sammensatt. Det har vært krevende å gå i en slik gruppe over tid, å få nok trygghet til å kaste seg ut i det og stå blottlagt foran gruppa. Jeg er glad for å ha fått være med, jeg ser at det virker i praksis, eller det ser i hvert fall sånn ut. Men det har vært skummelt i perioder. Samtidig har jeg opplevd mye læring av å stå i det, og se hva man utsetter andre for. Jeg er nysgjerrig på dette. Jeg har hatt kortvarig MI-undervisning tidligere, men det er viktig med lange løp. Ellers glemmer man det bare når man går inn i hverdagen igjen etter kurset.

H: Trygghet i gruppa har vært viktig. Og vi har blitt veldig godt kjent! Det har vært lærerikt.

A: Metoden treffer meg veldig, jeg jobber med ungdommer, og ser hva som skjer når jeg bruker det ute i felten. Jeg var nok ikke klar over hvor krevende det var å ta i bruk MI. Når vi får veiledning, må vi gi noe av oss selv, og bruke metoden på oss selv, kjenne på ting. Jeg har lært mye både om MI og om meg selv. Det har krevd mye avlæring. Vi jobber jo mye på autopilot, derfor er det så viktig at slike grupper går over tid, for det er en prosess, å legge noe bort.

H: Vi sykepleiere har jo som instinkt at vi ønsker å ordne og fikse ting, det er en omstilling å jobbe med endring i en lengre prosess.

A: Øvelsene har gjort oss mer bevisste på hvordan det er å komme til oss. Det har vært veldig bevisstgjørende for å kjenne på maktforholdet mellom oss og den vi snakker med. Det er et stort ansvar vi har!

LJ: Det er mye makt i spørsmålene man stiller. Vi er blitt mer bevisste og ydmyke, særlig for hvordan vi skal forvalte den informasjonen vi får.

Les mer om Motiverende Intervju her.